Speiler oss selv
Svaret er overraskende enkelt. I likhet med andre store mestere som Shakespeare holder Ibsen opp et speil for oss selv, dvs menneskenaturen, på godt og vondt. Selv om settingen og språket er fra en annen tid, det er jo tross alt skrevet på slutten av 1800-tallet, så er de dype menneskelige følelsene universelle og alltid like relevante. Som Brit Bildøen skriver i etterordet til Et dukkehjem: "Dei [personene i stykkene] er på jakt etter kjernen i seg sjølv og den rette måten å leve livet på."
Svaret er overraskende enkelt. I likhet med andre store mestere som Shakespeare holder Ibsen opp et speil for oss selv, dvs menneskenaturen, på godt og vondt. Selv om settingen og språket er fra en annen tid, det er jo tross alt skrevet på slutten av 1800-tallet, så er de dype menneskelige følelsene universelle og alltid like relevante. Som Brit Bildøen skriver i etterordet til Et dukkehjem: "Dei [personene i stykkene] er på jakt etter kjernen i seg sjølv og den rette måten å leve livet på."
Det virkelige liv
I en overfladisk tid, preget av sjablong-aktige fremstillinger i formularpregede historier á la Hollywood, er det forfriskende å lese og se stykker hvor personene har en helhet og dybde som ligner mer på det virkelige livet til kvinner og menn. Forstår vi mer av Ibsen forstår vi mer av oss selv - og motsatt.
I en overfladisk tid, preget av sjablong-aktige fremstillinger i formularpregede historier á la Hollywood, er det forfriskende å lese og se stykker hvor personene har en helhet og dybde som ligner mer på det virkelige livet til kvinner og menn. Forstår vi mer av Ibsen forstår vi mer av oss selv - og motsatt.
Tabuemner
Et annet trekk er fokus på tabuemner: likestilling (Et dukkehjem), selvmord (Hedda Gabler), religion og fanatisme (Brand), livsløgn og selvbedrag (Peer Gynt, Vildanden, Kejser og Galilæer), syfilis og incest (Gjengangere).
Et annet trekk er fokus på tabuemner: likestilling (Et dukkehjem), selvmord (Hedda Gabler), religion og fanatisme (Brand), livsløgn og selvbedrag (Peer Gynt, Vildanden, Kejser og Galilæer), syfilis og incest (Gjengangere).
I mange av Ibsens stykker får vi ikke entydige svar. Han skriver til Georg Brandes at "[j]eg spørger helst; mit kald er ei at svare!" Det viktigste er å stille spørsmålene. Å skape refleksjon. Og det er kanskje den beste grunnen til fortsatt å la seg bergta av Ibsen - å reflektere over hva det vil si å være et menneske. Det vil aldri gå av moten.
Kilder:
Et dukkehjem - etterord av Brit Bildøen
Et dukkehjem - etterord av Brit Bildøen
Teksten er også publisert i Bladet Tromsø tidligere denne uken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar