torsdag 8. oktober 2015

Er James Bond kultur?

Det nærmer seg snart neste James Bond-film. I den forbindelse kan det være greit å reflektere over om James Bond er kultur.

En av funksjonene til kulturen er å gjenspeile og reflektere over tiden vi er iI så måte er James Bond et utmerket speilNoen vil nok avskrive Bond som et overfladisk action-fenomen. 
Tilsynelatende så har de et poeng. Filmene er stort setvaria-
sjoner over det samme temaet: en ond skurk truer verden, og Bond er den eneste som kan redde den. I tillegg så har vi de faste elementene: teknologi, eksotiske kulisser, vakre damer og raske biler. Lite variasjon i plottet med andre ord. Publikum vet hva de får når de ser en James Bond film, men det er likevel noe mer. 


Dronning Elisabeth og James Bond
Hvis noen tror at Bond-filmene kun har unge menn som målgruppe er det verdt å minne om OL i London. Her spilte James Bond en sentral rolle i åpningsseremonien, inkludert en film med dronning Elisabeth. OL benyttes gjerne til å presentere sentrale aspekt ved arrangørens kultur. Det faktum at James Bond presenterte England sier noe om hvor sentral James Bond har blitt kulturelt, både i England og i resten av verden.  

Finansiell suksess
Også finansielt har James Bond hatt stor suksess. Den forrige 
Bond-filmen spilte inn 586090727 dollar på verdensbasis, og de 14 bøkene som Ian Fleming skrev har solgt over 100 millioner eksemplarer. 

James Bond, Sherlock Holmes og Jules Verne
Litterært så har Bond mye til felles med Sherlock Holmes historiene og romanene til Jules Verne. Jorden rundt på 80 dager og En verdensomseiling under havet er to eksempler. 
James Bond begynte da også som romanfigur og er i godt selskap med heltene til Verne og Conan Doyle. I tillegg kan Bond-filmene sees på som filmatiserte versjoner av reise-
litteraturen. 

Speiler virkelige konflikter
Bond-filmenspeiler ofte virkelige konflikter. Virkelige geografiske områder og konfliktsoner fungerer som bakgrunn for Bond-filmenes fiktive karakterer og historierFleming gjorde det samme med 
romanene. Han blandet realistiske elementer, fra sin erfaring fra etterretningstjenesten, med det fiktive. Et eksempel på speiling 
av virkelige konflikter er krisen i nord-sør Korea (Die Another Day)I Quantum of Solace er vanntilførsel i Bolivia et av temaene. Konflikter om vann er et høyst reelt tema. Slik sett belyser filmen også temaet sosial urettferdighet.

Skurkene
I Bond-filmene har skurkene en sentral plass. Fra den Franken-
steinaktige Jaws til de langt mer realistiske mafiagruppene i de nyere Bond-filmene. Igjen en gjenspeiling avdagens samfunn, med mobile grenseoverskridende kriminelle.

En Bond for hvert samfunn
Måten skuespillerne spiller Bond på sier også noe om samfunnet. 
På 70-80-tallet spilte Roger Moore den mest erkebritiske Bond. En Bond-versjon som reddet verden før lunsj og avslutter med en vittig one-liner. Pierce Brosnan spilte overgangsfiguren mellom den humoristiske Bond gestaltet av Moore, og etterfølgeren, den mer kyniske, realistiske Bond spilt av Daniel Craig. En Bond-versjon tilpasset dagens verden.

Arkitektur
I tillegg benytter Bond-filmene arkitektoniske elementer på flere nivåer. For å begynne med det symbolske, Bond-skurkene har ofte hovedkvarter som er til de grader ekstravagante. Hovedkvarterene
reflekteremakt og penger, men arkitekturen symboliserer også 
skurkenes galskap. Det symbolske nivået kan kombineres med et funksjonelt nivå, og således fungerer arkitekturen både som skjulested, hovedkvarter og beskyttelse mot de ødeleggelser skurken har tenkte å iverksette. I The Spy Who Loved Me har Stromberg hovedkvarteret under vann. I Moonraker 
er hovedkvarteret til Hugo Drax en romstasjon. Spektakulær arkitektur fungerer også godt på film. Åpningssekvensen i Casino Royal med moderne glass og betongbygg er flott visuelt, men også et narrativt element som plasserer handlingen i nåtid. En av scenene i Die Another Day foregår i et ispalass i ferd med å tine. Spektakulært, men også et forvarsel om skurkens 
forgjengelighet og at hans onde imperium er i ferd med å rakne. 
I A View to a Kill fungerer Golden Gate-broen som luftig kulisse. Dersom Golden Gate hadde blitt erstattet med en liten gangbru hadde effekten nok vært en helt annen.


Musikken
Et annet bærende kulturelt element i Bond-filmene er musikken, særskilt tittellåten. Noen av musikerne som har stått for tittel-
låten er: Adele, A-ha, Duran Duran, Tina Turner og Madonna. 
Bond filmene inneholder ikke bare popmusikk. The Living Day-
lights har innslag med klassisk musikk og Quantum of Solace, er en scene lagt til en operaforestilling.

Selv om James Bond er underholdning så kan både filmene og bøkenes betraktes som kultur, eller en refleksjon av kulturformer som litteratur, arkitektur og musikk. Bond-filmene har dessuten blitt en egen genre løsrevet fra actionfilmen. Kulturelt sett har vi da en dobbelt refleksjon. Bond-filmene reflekterer det som er populært, og på grunn av filmene så forsterkes populariteten ytterligere. Filmene fungerer både som katalysator og speil. Speilet er det perfekte symbolet på populærkulturen generelt og nåtiden spesielt. Det vil være feil å forakte refleksjonen fra speilet og opphøye originalen. Kilden er tross alt den samme.

Teksten er tidligere publisert i Nordlys.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar