Både bokstavelig og i overført betydning.
Simon and Garfunkel synger bla om "people talking without speaking". I "Ut å stjæle hester" er det nettopp det karakterene gjør. Det er stillheten som er tydeligst. Stillheten i måten de kommuniserer på. Stillheten mellom replikkene. Stillheten er et eget språk. Vi kan snakke om stillhetens estetikk. Det er stillheten og tausheten som binder filmen sammen. "Ut å stjæle hester" er et stilstudie i stillhet.
Molands solide "Ut å stjæle hester" er en ettertenksom og stille film. Og da mener jeg stille i den beste betydning. Ved siden av å være en oppvekstskildring og skildring av minner, så virker det som om Moland går inn for å granske alle sider av stillhet. Fascinerende. Ikke viste jeg at stillhet kunne være så mangefasettert. Grunntonen er melankolien og nostalgien.
Den filosofiske/ettertenksomme stillheten
Vi ser det i den eldre Tronds filosofiske/ ettertenksomme stillhet. Både i Stellan Skarsgårds voiceover, og i skildringen av den eldre Tronds liv. Her er det langt mellom replikkene. Og det er helt greit. I tillegg til at det skildrer hans livssituasjon her og nå, så drar det seeren inn ettertenksomheten. Filmen gir slik seeren rom til å være i stillheten og kunne reflektere over det. Den ettertenksomme stillheten vises også særlig godt i begynnelsen av filmen i dialogen mellom Trond og Lars. En sakte dialog.
Den urovekkende stillheten
Litt senere i filmen er det en annen type stillhet: den urovekkende. Det blir tydelig rett før Tronds nesten-kollisjon. Denne urovekkende stillheten kommer også frem i øyeblikket etter at Lars avslører for Trond at han vet hvem Trond er.
Den grensesprengende stillheten vises i oppvekstskildringene.
Den sjokkerte stillheten
Mot slutten av filmen sender Tronds far overraskende et brev til familien sin hvor han skriver at han ikke kommer hjem mere. Den stakkars morens taushet etter at hun har lest dette høyt for hele familien, sier det meste.
Det indre og ytre landskapet
"Ut å stjæle hester" dveler ofte ved landskapet enten det er det iskalde snøfylte landskapet i Trond den eldres tilværelse eller sommerlands-kapet og Trond den yngre.
Det mentale landskapet skildres også godt, ofte knyttet til det å minnes. Filmingen bidrar til å gjøre dette vakkert. "Ut å stjæle hester" er nydelig filmet, og "Sølvbjørnen" for beste foto under den internasjonale filmfestivalen i Berlin er vel fortjent.
Jeg har ikke lest romanen, og jeg stusset over den sære tittelen. Beklager, Per Petterson. Men etter å ha sett filmen så gir det mening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar