Boktips - 3 spennende romaner

The Mars Room av Rachel Kuchner 

Boken handler om å være lutfattig og vanskeligstilt og få en livstidsdom i er amerikansk høysikkerhetsfengsel. Hjerteskjærende beskrevet. Forfatteren har gjort mye research og fått veldig gode tilbakemeldinger på hvor realistisk boken er. Boken er også en kritikk av det inhumane amerikanske fengselsvesenet og hvor vanskelig det kan være å møte rettsystemet som vanskeligstilt.

Transcription av Kate Atkinson

Spennende spiondrama fra 2. verdenskrig.

18 år gamle Juliet Armstrong blir i 1940 rekruttert av den britiske etteretnings-

organisasjonen MI 5. Hun settes til å gjøre diverse sekretæroppgaver. En av oppgavene er å transkribere, derav tittelen, overvåknings-

opptak MI 5 gjør av britiske nazi- og fasistsympatisører. Etterhvert utvides arbeidsoppgavene, også i farlig retning. Etter krigen jobber Juliet som produser i BBC, men hendelser fra krigen innhenter henne. Juliets kamp fortsetter bare i en annen kampsone.

Basert på virkelige opptak

Veldig spennende og særdeles velskrevet bok om etterretningen under krigen. Forfatteren har gjort grundig research. F. eks så er innholdet i overvåkningsopptakene som Juliet transkriberer basert på virkelig opptak og er nært opp til virkeligheten. Tidskoloritten er lekker og troverdig.

Ekstremt morsom og herlig ironisk

Det er Juliet som er fortellerstemmen og hun har en herlig britisk ironisk måte å kom-

mentere ting på. I et tilfelle går hun undercover og skal observere en rik over-

klssefrue med nazisympatier. Etterpå komnenterer hun til oss lesere ironisk: vi kunne sikkert blitt gode venner hadde det ikke vært for at hun er forelsket i Hitler og er en fanatisk nazisympstisør.

 

Obscuritas av David Lagercrantz

Spennende krim fra forfatteren av de tre nye bøkene i Millennium-trillogien og boken om Zlatan.

Her møter vi professor Hans Rekke, en moderne Sherlock Holmes, og politietter-

forsker Michaela Vargas som en slags doktor Watson.

Boken er godt skrevet og har interessante karakterer. Lagerkrantz spiller bevisst på Holmes/Watson sammenligningen og det fungerer fint. Han har et befriende metaperspektiv på det også. Alltid fint med en bok som har litt selvironi.

Helten er for plaget

Eneste som trekker ned er at Rekke har FOR mange problemer å stri med. Det er fort gjort å bli litt irritert på han. 

Dette er første bok i en ny serie og forhåpentligvis vil bok to bli enda bedre. Den kommer snart ut i sverige, og den norsk oversettelsen er sikkert ikke så langt unna.

Ha en god boklørdag 😀

Vil du lære mer om litteratur sammen med andre i en hyggelig setting?

Tromsø bibliotek arrangerer såkalt shared reading. Vi møtes en gang i uka og går igjennom en ny kort tekst/novelle og et dikt hver gang. Bibliotekaren leser teksten høyt for gruppen, og underveis så snakker vi om tekstene. Man behøver ikke si noe, man bare nyte den litterære verden. Man behøver heller ikke  å ha lest tekstene på forhånd. 

Et bredt spekter av tekster

Vi leser mange forskjellige tekster, både skandinaviske og internasjonale. Vi har bl.a lest Virginia Woolf, Shakespeare, Lars Saabye Christensen, Emily Dickinson, Inger Christensen og  Levi Christensen.

Det er en hyggelig atmosfære og veldig sosialt.

Les mer om shared reading her

.

Drive my Car - fantastisk film om livet, bilkjøring og teater

Drive my Car er basert på en novelle av Murakami, og følger hovedpersonen Yusuke som er skuespiller og regissør. 

To år etter at hovedpersonens kone brått dør tar han på seg en oppgave å være regissør for en oppsetning av stykket Onkel Vanja av Chekhov. Teateret insisterer på at han ikke kan kjøre selv til og fra jobb, men må ha en sjåfør. (Av forsikringsårsaker.) Yusuke er ikke begeistret over å plutselig få tildelt en ung, ukjent sjåfør; som han tilsynelatende ikke har noe til felles med. Men det skal endre seg.

Flere nivåer/lag på lag med hendelser

Genistreken til filmen er at det er flere handlinger som består av lag på lag. Viktigst er bilkjøringen. Først så har du bilkjøring på et praktisk nivå. Dvs å komme seg fra a til b. Deretter fungerer de daglige bilturene som en måte for å bli kjent med regissørens sjåfør, og å utvikle deres forhold. Yusuke bruker også bilturene til å gjennomgå replikkene i stykket han skal sette opp. (Hans avdøde kone har lest dem inn på kassett til ham). Men viktigst så er bilkjøringen en metafor for livet.

Drive my Car kan godt kalles for Drive my Life.

Bilen som egen karakter

Man kan også si at bilen ikke bare betyr enormt mye for filmens hovedperson, men den er så sentral at den nesten kan kalles en egen karakter.

Teateroppsetningene inni filmen

Et annet område som består av lag på lag, en filmatisk matrjoskasukker så og si, er teateroppsetningene. Her fungerer de som historierer innen historien. Filmen i seg selv fungerer som rammefortelling. Deretter har du de to teateroppsetningene inni filmen/rammefortellingen. Først Beckets Vente på Godot hvor Yusuke spiller. Og deretter Chekhov Onkel Vanja som Yusuke regisserer og også ender opp med å spille i selv.

Altså ikke film inni filmen, men skuespill inni filmen. 

Det er i seg selv veldig spennende når Yusuke skal velge ut skuespillere, og vi får følge med på oppsetningen fra de første prøvene til ferdig forestilling.

Selv om filmen er på hele tre timer så føles den ikke for lang.

Det er helt fortjent at filmen fikk 4 Oscarnominasjoner, deriblant Japans kandidat til beste utenlandske film

Det er ingen tvil om at Murakamis historier egner seg godt for filmatisering. Et annet eksempel er Burning som også ble en stor suksess.

Trailer Drive my Car

Vil du lære mer om antikkens to viktigste verk?

En sommer med Homer gir både klassisk innsikt og moderne perspektiver på de antikke verkene Illiaden og Odysseen.

Boken er det siste bidrag i serien om betydelige forfattere/verk. Serien startet opprinnelig som radiofølgetong på den franske radiokanalen France Inter, men ble etterhvert også utgitt i bokform.

Lettlest og innholdsrik

Den franske forfatteren Sylvain Tesson har skrevet en lettlest og innholdsrik bok om de to verdenskjente verkene. 

Og det beste av alt, du behøver ikke ha noe kjennskap til hverken Illiaden eller Odysseen for å få utbytte av boken.  

Hvorfor bør vi moderne mennesker lese eldgamle verker?

Ett svar er at man bør lese litteraturen fra dens begynnelse av. Og få innsikt i de viktigste verkene - der mye av vår litterære tradisjon springer ut av.

Et annet svar kommer Tesson med « […] intet [har] forandret seg under Zevs’ sol. Og det er dette jeg tror på: menneskets uforandelighet. Det homeriske eposet blekner ikke, for om mennesket har endret handlemønster, har det fortsatt den samme karakteren, det er like usselt eller storslagent, like middelmådig eller brilliant, enten det står på sletten utenfor Troja med hjelm på hodet eller på en bussholdeplass i det 21. århundret.»

Boken egner seg også for de som har litt kjenskap til verkene.  Den har spennende og moderne tanker og innfallsvinkler. Og er et utmerket utgangspunkt for den som vil fordype seg mer i Illiaden, Odysseen eller Homer.

Hjerteskjærende film om prinsesse Diana

Filmen Spencer er ikke en dokumentar, men en likevel en høyst troverdig film om hvordan det kunne ha vært å være Diana.

Kirsten Stewart spiller så fremragende at man etter en stund  nesten glemmer at dette er fiktion og skuespill.

Det nærmer seg jul og Diana er på vei til å tilbringe høytiden på kongefamiliens gods Sandringham. Ekteskapet med Charles skranter og den nært forestående sammenkomsten er mer som tortur å regne enn kos.

Diana - en outsider

Vi kommer bak kulissene sett fra Dianas ståsted. Og det er aldeles ikke glamour å være en outsider i den britiske kongefamilien. Spesielt ikke i en institusjon som ikke har fulgt med tiden, og har froset fast i sine eldgamle ritualer og tradisjoner.

Spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker

Filmen kommer også inn på alvorlige temaer som spiseforstyrelser, selvskading og selvmordstanker. Tunge problemer som ikke blir møtt med spesiell sympati fra de fleste av kongefamilien.

I en scene fra begynnelsen av filmen hvor Diana alene leter etter veien til Sandringham stopper hun på en cafe for å spørre etter veien. En utmerket metafor for hvor alene og fortapt hun må ha følt seg i en institusjon som den britiske kongefamilien.

«Folkets prinsesse»

Samtidig er det også påtakelig hvor mye mer komfortabel Diana føler seg blant vanlige folk enn adelen. Det var nok ikke for ingenting at Diana, med Tony Blairs ord, ble kalt folkets prinsesse.

Trailer Spencer

Spiderman i flere dimensjoner

Den nye Spiderman-filmen No Way Home er veldig solid, og plasserer seg glatt i øvre ende av skalen for Marvel(MCU)-filmer.

Multiverset

Sentralt i filmen står det såkalte multiverse dvs alternative virkeligheter/versjoner av virkeligheten. I forrige Spiderman-film ble det avslørt for hele verden at Peter Parker er Spiderman. Og premiset for den nye filmen er at Peter må finne en måte å forhindre dette på. Her kommer dr. Strange inn i bildet. Å tukle med multiverset er ikke uten kompliksjoner. Som dr. Strange selv sier: «The multiverse is a concept about which we know frighteningly little.»

Hyggelig gjensyn med gamle helter og skurker

Filmen har spektakulære effekter og actionsekvenser. Både Holland og Zendaya spiller sollid. Cumberbatch gjør som alltid en god figur. Og for fans av dr. Strange er det gledelig at han spiller en såpass stor rolle i denne filmen. Det blir også gjensyn med både gamle helter og skurker.

Springbrett for ny dr. Strange-film

Filmen fungerer også som et springbrett til den nye dr. Strange-film som kommer 6. mai. Og etter traileren å bedømme er det all grunn til å glede seg til den.

Får vi flere Sherlock episoder?

Den eneste ulempen med at Cumberbatch gjør så stor success i Hollywood er at for de av oss som er Sherlock Holmes fans, så ser det dårlig ut for nye episoder av Sherlock...

Trailer Spiderman

Trailer Doctor Strange in the Multiverse of Madness