Filmen Spencer er ikke en dokumentar, men en likevel en høyst troverdig film om hvordan det kunne ha vært å være Diana.
Kirsten Stewart spiller så fremragende at man etter en stund nesten glemmer at dette er fiktion og skuespill.
Det nærmer seg jul og Diana er på vei til å tilbringe høytiden på kongefamiliens gods Sandringham. Ekteskapet med Charles skranter og den nært forestående sammenkomsten er mer som tortur å regne enn kos.
Diana - en outsider
Vi kommer bak kulissene sett fra Dianas ståsted. Og det er aldeles ikke glamour å være en outsider i den britiske kongefamilien. Spesielt ikke i en institusjon som ikke har fulgt med tiden, og har froset fast i sine eldgamle ritualer og tradisjoner.
Spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker
Filmen kommer også inn på alvorlige temaer som spiseforstyrelser, selvskading og selvmordstanker. Tunge problemer som ikke blir møtt med spesiell sympati fra de fleste av kongefamilien.
I en scene fra begynnelsen av filmen hvor Diana alene leter etter veien til Sandringham stopper hun på en cafe for å spørre etter veien. En utmerket metafor for hvor alene og fortapt hun må ha følt seg i en institusjon som den britiske kongefamilien.
«Folkets prinsesse»
Samtidig er det også påtakelig hvor mye mer komfortabel Diana føler seg blant vanlige folk enn adelen. Det var nok ikke for ingenting at Diana, med Tony Blairs ord, ble kalt folkets prinsesse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar