torsdag 16. juni 2016

Gratulerer med Bloomsdagen

Mange vil nok undre seg over hva slags dag dette er. Bloomsdagen er en markering som holdes
16. juni hvert år. Den holdes for å markere den irske forfatteren James Joyce og romanen Ulysses
Bloomsdagen er oppkalt etter Leopold Bloom, en av hovedpersonene i Ulysses. Ulysses er sannsynligvis den mest kjente av romanene til Joyce. Bloomsdagen markeres i mange land, men først og fremst i Dublin. På denne dagen holdes arrangementer knyttet til forfatterskapet til Joyce. Det er foredrag, musikalske innslag og opplesinger fra romanene. I og med at dagen er så sterkt knyttet til Ulysses markeres dette også med guidede turer som følger ruten til hovedpersonene i romanen. 

Den store byromanen
Ulysses regnes som en av de store byromanene. Handlingen er lagt til Dublin den 16. juni 1904, og foregår over et døgn. Fra kl. 8 om morgenen til kl. 2 om kvelden. I løpet av dette knappe døgnet følger vi hovedpersonene og deres ferd og virke i Dublin. Vi følger primært forfatterspiren Stephen Dedalus og annonseagenten Leopold Bloom. Romanen kan tolkes som en sammenhengende skildring av Dublin og miljøene og menneskene som bodde der i 1904. Ulysses er kjent for å være svært nøyaktig i sine skildringer av bymiljøet, selv om forfatteren tar noen kunstneriske friheter. Joyce har da også uttalt at han hadde som mål å beskrive Dublin så detaljert at dersom byen forsvant så ville man kunne rekonstruere den ved hjelp av hans roman. Ulysses ble skrevet i tidsperioden som i ettertid har blitt kjent som modernismen. Denne perioden var preget av nyvinninger på mange områder i alt fra teknikk, litteratur, psykoanalyse, naturvitenskap til kunst. Dette er også noe som preger romanen 

Ulysses - med sin genreblanding og sitt spesielle forhold til tid og rom.

Humoristisk nyskriving av klassisk verk
Ulysses er rik på intertekstuelle referanser til Bibelen og andre religiøse og filosofiske verk, men også til litterære verk som Dantes Den gudommelige komedie og Shakespears Hamlet.


Ulysses
 er løst basert på Homers episke diktverk Odysseen, og kan sies å være en humoristisk nyversjon av det klassiske greske verket. Joyce tar seg mange friheter i gjenskrivingen, men det er likevel mye som er gjenkjennbare. Mens Odysseen handler om å komme trygt hjem fra Troy til Ithaka så handler Ulysses om noe mer prosaisk, å navigere seg gjennom Dublins gater på vei til hjemmet.

 I Odysseen foregår reisen på havet, i Ulysses er dette erstattet av byvandring. Et annet eksempel er at i Odysseen så besøker Odyssevs dødsriket, mens i Ulysses er dette omskrevet til en begravelse.

Indre monolog

Romanen har også mange musikalske referanser og en lun humor. Boken har i tillegg utstrakte bruk av indre monolog (personenes tanker). Istedenfor at fortelleren forklarer hvordan hovedpersonene ser verden, blir vi fortalt dette gjennom den indre monologen. Gjennom hovedpersonens tanker og deres observasjoner,etableres det en kobling mellom det indre og de ytre rommene.

Joyce og Knausgård
Ved å skildre forskjellige aspekter av byrommetDublin  setter Joyce også fokus på mer alvorlige temaer. Ett av disse temaene er den britiske okkupasjon av Irland, et annet
 er nasjonalisme. Når det gjelder nasjonalisme så blir den trangsynte karakteren kalt Borgeren i Ulysses sammenlignet med den enøyde Kyklopen som Odyssevs og hans menn må kjempe mot i Odysseen. Joyce brukte
også boken til å fremheve hans venner og rakke ned på de sine «uvenner». Boken har selvbiografiske trekk og Joyce utleverer seg selv og andre ikke ulikt det Knausgård gjorde på 2000-tallet i sine bøker.

Mange stilskifter
Boken er også kjent for sine mange stilskifter og er skrevet i 18 forskjellige stiler – en til hvert kapittel. Joyce forbinder både formen og innholdet i kapitelene. I Hades-kapittelet hvor hovedpoenget er en begravelse peker både ordvalget, geografiske referanser og andre assosiasjoner til død. I det mest «spesielle» kapittelet Kirke oppheves både tid og rom og de fleste andre tenkelig grenser. Kapittelet minner om en blanding av skuespill og en litterær variant av surrealisme og kubisme. Dette er ikke tilfeldig, og når man blir klar over at dette er Joyce sin skildring av trollkvinnen Kirke
fra Odysseen så fremstår det som mer forståelig.

Hamlet

Ulysses brukes Hamlet-referansene for å belyse temaet fedre og sønner. I Hamlet er fedre-sønn relasjonen viktig, så også i Ulysses. Hamlet-referansene brukes også for å belyse temaet forræderi – et tema som Joyce var besatt av.
Leksikon - det er Joyce det
Til slutt så er Ulysses også et leksikon over Dublin. Et leksikon i utvidet forstand som inkluderer alt fra gatebeskrivelser, virkelige bygninger, virkelige personer og myter.  Dette ble også påpekt i en av nekrologene The Irish Times om Joyce. Der ble det fremhevd at Joyce var mange ting, men først og fremst representerte han de 40 siste utgavene av det berømte oppslagsverket Thom´s - et oppslags-
verk over alle innbyggere, boliger og gater i Dublin. 

tirsdag 14. juni 2016

The Nice Guys

Skuffende actionkomedie.

Russel Crowe og Ryan Gosling spiller henholdsvis torpedo og privatetterforsker som skal oppklare et drap og en forsvinningsgåte.

Handlingen foregår i 1977. Miljøskildringen og tidsbildet er godt og overbevisende gjennomført. 

Det samme er samspillet mellom Crowe Gosling. Det synes at de trives i hverandres selskap. 

Humoren når ikke de store høyder. Selv om den tidvis glimter til så blir det for tynt. 
Det største problemet er imidlertid manuset - handlingen blir rotete og kjedelig.

Styr unna denne filmen. Et gjensyn med Dødelig våpen-filmene er et mye bedre valg dersom du ønsker å se en film i buddy cop-sjangeren.



torsdag 9. juni 2016

Svevestøv og poesi

Feiebilene til Tromsø kommune fjerner ikke bare svevestøv - de er også merket med poesi.
I tillegg flott med grønn "j" i teksten for å understreke miljøfokuset.




Interiøret speiler logoen

Vitus-apotek+ på Jekta har interiør som matcher logoen. Spenstig! Se på denne sittegruppen formet som et " + ":

onsdag 8. juni 2016

Our Kind of Traitor

Solid spionthriller basert på Le Carres roman fra 2010. 

Litteraturprofessoren Perry og kona Gail er på ferie i Marocco for å prøve å få forholdet på skinner igjen. Der møter de Dima som er pengevasker for den russiske mafiaen. De vikles inn i et trekantforhold mellom han, mafiaen og MI 6. En Dødelig katt og mus lek om informasjon og korrupsjon på høyt nivå. 

Kjærlighet i sentrum
Det som gjør historien unik i spionfilmsjangeren er at kjærlighetsforholdet mellom Perry og Clair er limet, eller sentrum. Som i spionfilmer flest er linjene mellom godt og ondt veldig tydelige. Det er kanskje filmens eneste svakhet. En svakhet den deler med de fleste filmene i denne sjangeren. Et nesten iboende trekk som det er vanskelig å bryte ut av. 

Flotte skuespillerprestasjoner
Stellan Skarsgård spiller hovedrollen som Dima. Med på laget har han Ewan Macgregor og Damien Lewis. Naomie Harris også kjent som Moneypenny i de siste 007-filmene spiller Gail. Mark Gatiss kjent fra Dr. Who og Sherlock har en liten rolle i filmen. Alle gjør en solid og overbevisende jobb. Skarsgård er flott som slesk og manipulerende pengevasker med et snev av samvittighet på sine eldre dager. Overbevisende er også Damien Lewis - han er slik man forestiller seg en MI 6 offiser kunne være i virkeligheten. Mcgregor og Harris er like solid som litteraturforsker med stor samvittighet, og skarpskodd foretningsadvokat. I bakgrunnen er altså forhold dem i mellom som har sett bedre dager.

Filming
Det er ikke bare i etikken at kontrastene er tydelige. Det er de også i filmingen. Det skifter mellom veldig mørke og veldig lyse scener. Og dette fungerer bra, det føles ikke unaturlig, men det skjærer noen ganger i øynene. 

Filmingen er veldig godt gjennomført med gjennomgående flotte bilder. Filmen er også filmet på en slik måte at det skaper en intens klaustrofobisk følelse som passer historien godt. Det er mange sekvenser som er filmet gjennom sløret glass for å illustrere den kaotiske verden. Hvem kan ekteparet stole på? 
Andre flotte eksempler er filming gjennom vinduer hvor selve vindusrammen gir inntrykk at karakterene er fanget i situasjonen - noe de jo også er. 
Kameravinkler høyt oppefra og ned mot karakterene skaper et inntrykk av at noen ser/spionerer på dem.

Korrupsjon også i virkeligheten
I filmen fremstilles Londons toppsjikt som gjennomkorrupt. Og det er kanskje ikke bare i filmen?
Både Transparency Norge og Robert Saviano mener at Storbritannia og London er veldig korrupt.

Illiaden og Machiavelli
Også på et intertekstuellt og symbolsk nivå har filmen fine referanser. Mafiasjefen refereres til som Prinsen og det er ikke til å unngå å tenke på Machiavelli. Et varsel om nådeløshet som innfris til de grader. MI 6 agenten heter Hector til fornavn. Kanskje en referanse til den tapre sagnhelten fra Illiaden. Hector er Troyas ypperste kriger, men dør i kamp med Achilles. Hector i filmen er ikke så ulik sagnhelten - rettferdig, modig og handlekraftig.








tirsdag 7. juni 2016

Turtle power!

Teenage Mutant Ninja Turtles - Out of the Shadows er en actionfyllt effektbonanza som balanserer på den rette siden av kulhetsskalaen.

Våre fire venner må på nytt redde New York (og verden) fra Shredder, og en maktsyk alien fra en annen dimensjon (Intet mindre!)

Det er en hårfin balansegang mellom kult og dumt. Ramler du ned på den gale siden så blir det bare patetisk. Filmen klarer dette fint, selv om sluttsekvensen/bosskampen med romvesenet Kommandør Krang er farlig nær å lande på feil side. Scenen er godt laget, men jeg får allikevel en følelse av "gammeldags bosskamp fra spillverden", og det er synd.

Ellers så er filmen bra, med solid skuespill og gode effekter. Spesielt Tyler Perry som spiller den gale, geniale og sosialt fjerne forskeren Baxter Stockman fortjener skryt.

Filmen har fine referanser til kjente forskere og skuespillere. Stort pluss for humor som ikke tar seg selv så høytidelig. Slik som når alle skilpaddene unntatt en hopper ut av et fly. Han som ikke tør hoppe prøver å psyke seg selv opp med; "What would Vin Diesel do?"

Et annet eksempel er fra bosskampen og skilpaddene har kuttet en av armene på romvesenet. Armen regenererer med et enda verre våpen og da utbryter en av skilpaddene: "He is litterally rearming.."

Det er ikke overraskende at produsent for filmen er effekt ekstravaganza Michael Bay.

Paratekst
Allerede før filmen har startet setter regissør Dave Green standarden med et smakfullt grep. Paramount-logoen har ninjastjerner istedenfor vanlige stjerner. Fin detalj. Dette kalles for paratekst. Det er elementer som ikke er en del av selve verket (teksten, filmen) og inkluderer bl.a. tittel, forfatternavn og logo. Det er opprinnelig et begrep fra litteraturteori. Parateksten viser til noe både ut over seg selv og til det som kommer i filmen. Slik sett er parateksten ikke en lukket enhet og kan påvirke vår oppfatning angående det som kommer i filmen.

Fine tegninger på sluttvignetten, men sangen er litt dum. 

Alt i alt en underholdende og morsom film. Anbefales!




lørdag 4. juni 2016

Pølsehumor

Dette skiltet står foran et utested i Storgata. Kreativ vinkling som også formidler mye.