Solid spionthriller basert på Le Carres roman fra 2010.
Litteraturprofessoren Perry og kona Gail er på ferie i Marocco for å prøve å få forholdet på skinner igjen. Der møter de Dima som er pengevasker for den russiske mafiaen. De vikles inn i et trekantforhold mellom han, mafiaen og MI 6. En Dødelig katt og mus lek om informasjon og korrupsjon på høyt nivå.
Kjærlighet i sentrum
Det som gjør historien unik i spionfilmsjangeren er at kjærlighetsforholdet mellom Perry og Clair er limet, eller sentrum. Som i spionfilmer flest er linjene mellom godt og ondt veldig tydelige. Det er kanskje filmens eneste svakhet. En svakhet den deler med de fleste filmene i denne sjangeren. Et nesten iboende trekk som det er vanskelig å bryte ut av.
Flotte skuespillerprestasjoner
Stellan Skarsgård spiller hovedrollen som Dima. Med på laget har han Ewan Macgregor og Damien Lewis. Naomie Harris også kjent som Moneypenny i de siste 007-filmene spiller Gail. Mark Gatiss kjent fra Dr. Who og Sherlock har en liten rolle i filmen. Alle gjør en solid og overbevisende jobb. Skarsgård er flott som slesk og manipulerende pengevasker med et snev av samvittighet på sine eldre dager. Overbevisende er også Damien Lewis - han er slik man forestiller seg en MI 6 offiser kunne være i virkeligheten. Mcgregor og Harris er like solid som litteraturforsker med stor samvittighet, og skarpskodd foretningsadvokat. I bakgrunnen er altså forhold dem i mellom som har sett bedre dager.
Filming
Det er ikke bare i etikken at kontrastene er tydelige. Det er de også i filmingen. Det skifter mellom veldig mørke og veldig lyse scener. Og dette fungerer bra, det føles ikke unaturlig, men det skjærer noen ganger i øynene.
Filmingen er veldig godt gjennomført med gjennomgående flotte bilder. Filmen er også filmet på en slik måte at det skaper en intens klaustrofobisk følelse som passer historien godt. Det er mange sekvenser som er filmet gjennom sløret glass for å illustrere den kaotiske verden. Hvem kan ekteparet stole på?
Andre flotte eksempler er filming gjennom vinduer hvor selve vindusrammen gir inntrykk at karakterene er fanget i situasjonen - noe de jo også er.
Kameravinkler høyt oppefra og ned mot karakterene skaper et inntrykk av at noen ser/spionerer på dem.
Korrupsjon også i virkeligheten
I filmen fremstilles Londons toppsjikt som gjennomkorrupt. Og det er kanskje ikke bare i filmen?
Både Transparency Norge og Robert Saviano mener at Storbritannia og London er veldig korrupt.
Illiaden og Machiavelli
Også på et intertekstuellt og symbolsk nivå har filmen fine referanser. Mafiasjefen refereres til som Prinsen og det er ikke til å unngå å tenke på Machiavelli. Et varsel om nådeløshet som innfris til de grader. MI 6 agenten heter Hector til fornavn. Kanskje en referanse til den tapre sagnhelten fra Illiaden. Hector er Troyas ypperste kriger, men dør i kamp med Achilles. Hector i filmen er ikke så ulik sagnhelten - rettferdig, modig og handlekraftig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar