Vi er i fremtiden. Androider har blitt svært lik mennesker. Familien i filmen har anskaffet en slik, Yang, for å gi datteren i familien en venn. Yangs oppgave er også å lære datteren om hennes kinesiske arv. Yang har blitt et viktig medlem av familien. Foreldrene har dessuten gjort seg avhengig av Yang; les de jobber for mye. En dag slutter Yang å fungere, og hva da?
Kan en androide være mere menneskelig enn et menneske?
En av filmens styrker er at den sier noe om det menneskelig, og hvilke verdier som bør være viktig for et menneske. Dette er glimrende representert gjennom at Yang er nær og står for det menneskelig og omsorgen, mens menneskene fremstår distanserte og litt kjølige. Faren og moren i familien har fjernet seg fra det menneskelige. Etter Yang blir de nødt til å konfrontere dette. Og prøve å gjenfinne nærheten.
Bli mere menneskelig
Noe av filmens poeng er at i forhold til den menneskelige tilstand så kunne det liksågodt ha vært i dag. I dag hvor vi har fokus på jobb fremfor relasjoner og individualisme fremfor fellesskap. Veldig passende ironisk at Colin Farrells karakter på et tidspunkt i filmen spør om Yang ønsket å bli menneske. Yangs menneskelige sider er også noe som blir videre tematisert i filmen. Hvor bla. hans tidligere relasjoner utforskes.
Effektiv bruk av kontraster
Et av filmens hovedtemaer er det ekte versus det kunstige. Yang blir sammenlignet med menneskene, men det fremheves ofte i scene-sammenligninger hvor det klippes fra noe kunstig til noe ekte, gjennom filmen. Et eksempel er tegningen av et tre på en murvegg versus et ekte tre.
Mye av filmen foregår innendørs og det er lekker lyssetting. Også i interiørscenene spilles det effektiv på kontraster i motsetningene mellom lys og skygge. Dette bidrar også til ytterligere å fremheve hovedkontrasten det ekte vs. det kunstige, som igjen spør hva menneskelighet er.
Passende minimalisme
En annen av filmens styrker er at det er en veldig nedtonet film: få skuespillere, få lokasjoner og veldig lite fokus på sci-fi elementene. Set designen er utsøkt laget, og det blir bare glimtvis, i bakgrunnen, vist at dette foregår i fremtiden.
Skuespillerne gjør en solid jobb. Og Colin Farrell gjør også en av sine bedre roller på en stund.
Anbefales til alle. Selv de som ikke er sci-fi fans. Fordi filmen er egentlig ikke en sci-fi film. Det er om mennesker, og det menneskelige.
Ser fram til flere filmer fra regissøren Kogonada.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar