Amy

Vond og hjerteskjærende film om et musikkikons storhet og fall.

Dette er kanskje årets beste, og viktigste, dokumentar. Filmen følger Amy Winehouse fra oppvekst til hun går bort i 2011.

Den primære vinklingen er gjennom Amys svært selvbiografiske musikk.
Slik beskriver Amy et av hennes vanskelige brudd, i låten Back to Black:

   Get on without my guy
   You went back to what you knew
   So far removed from all we went through
   And I tread a troubled track
   My odds are stacked
   I'll go back to black

Kjærlighet og relasjoner er ikke lett og stemningen er ikke lysere i Tears Dry on Their Own:

   I'll be some next man's other woman soon
   I cannot play my self again
   I should just be my own best friend
   Not fuck my self in the head with stupid men

Handlingen drives fremover gjennom bilder, intervjuer, musikk, hjemmevideoer og konsertopptak.

Filmen er svært godt gjennomført selv om fokuset kanskje kunne ha vært litt bredere enn bare gjennom musikken. Regissør Asif Kapadia lykkes med å skape en helhetlig, flytende film med det materialet han har valgt ut. Et stort pluss er at sangtekstene vises på skjermen mens musikken spilles og forklares.
Filmatisering av Amys håndskrevne notater med sangtekstene bidrar også til å skape stor nærhet til Amy, historien hennes og musikken.

Selv om vi vet utfallet er det vondt å se denne personlige Titanic-aktige ferden mot undergangen. En undergang som skapes av flere uheldige omstendigheter: dårlig oppvekst, fraværende far, Amys personlighetstrekk, manglende grensesetting og uheldige valg av kjærester og managere.

Det er vondt å se hvordan Amy ødelegger seg selv og hvordan omgivelsene i stor grad bidrar og legger til rette for at det kan skje. Spesielt Amys far, kjærester og siste manager kommer veldig dårlig ut. Slik som farens uttalelser i filmen:  "Hun [Amy] trenger ikke rehab." Og mangeren: "Det er hennes [Amys] egen oppgave å bli frisk. Jeg føler jeg har gjort mitt."

Slik filmen fremstiller det hadde Amy et stort savn etter faren. Da han endelig kommer tilbake har han stor innflytelse på henne. Amys team klarer opprinnelig å overtale faren til å snakke med Amy angående rehab. Men så ombestemmer ham seg og går helt bort fra det. Slik sier Amy det i sangen Rehab:  "And if my daddy thinks I'm fine, he's tried to make me go to rehab,  I won't go, go, go."

På en av Amys siste turneer blir det tydelig hvor dårlig hun er. Publikum buer fordi hun ikke vil synge, selv om hun står og sjangler på scenen.

Dette er en film som alle bør se og som bør treffe alle i hjertet. Publikum i kinosalen var usedvanlig stille under visningen av filmen.
Samtidig kan det være verd å reflektere over hvordan vi alle bidrar til et usundt fokus på stjerner og kjendiser, spesielt deres privatliv og misærer,  gjennom en etablert kikker-mentalitet. I så måte er vi alle skyldige.

Les mer om regissør Asif Kapadia

Kilder:
Amy, Asif Kapadia
Back in Black, Amy Winehouse
Rehab, Amy Winehouse
Tears Dry on Their Own, Amy Winehouse

Eden

God musikalsk hyllest, men hovedpersonen engasjerer lite.

Paul er en DJ i Paris som lever og ånder for elektronisk musikk. Etterhvert tar økonomiske problemer og rus over.

Mye god musikk
Filmen fungerer utmerket som en hyllest til DJer og elektronisk musikk. Det er mye god musikk og det er også spennende å se bakgrunnen for elektronika-miljøet. Men Pauls historie tar ikke ordentlig tak i meg og engasjerer meg lite. Det er synd.

Regissøren skal ha skryt for prosjektet, det er ikke ofte man ser (gode) filmer fra dette miljøet, og det var det som dro meg til filmen. Filmen er basert på regissør Mia Hansen-Løves bror Svens historie som DJ. Som fan av Daft Punkt er det spesielt morsomt å høre deres musikk og se hvordan de startet opp.

Jakten på det neste
Filmen illustrerer godt jakten på den neste perfekte miksen. Dette er en "jakt" som jeg tror de fleste kreative mennesker kjenner seg igjen i. Jakten på den neste store romanen, det neste gode diktet eller den neste gode artikkelen...

Til tross for filmens svakheter er dette en film folk bør se. Tromsø har vært og er et viktig miljø innen elektronisk musikk, og bare det, er god grunn nok til å se filmen.

I morgen på festivalen Rakettnatt, her  i Tromsø, får vi blant annet mulighet til å høre "våre" stjerner Røyksopp og Anneli Drecker.

Hobbiten - et klassisk eventyr i moderne drakt?

Mange er kanskje ikke klar over i hvor stor grad romanen Hobbiten 
står i gjeld til de klassiske eventyrene. Ser vi på romanen med et analytisk blikk så har den og eventyrene mange fellestrekk. 

Felles struktur
For det første så har Hobbitens struktur mye til felles med eventyrene. På 1920-tallet analyserte russeren Vladimir Propp 
100 russiske eventyr. Propp kom fram til at en rekke figurer og 
handlinger i eventyr generelt går igjen. Dette satte han i system og klassifiserte i kategorier. Eksempler på slike figurerer: helten, den falske helten, hjelperen, skurken, prinsessen osv. Videre så er det også en rekke handlinger som går igjen:en vanskelighet som helten må overvinne, anskaffelse av et hjelpemiddel med magiske egenskaper og et oppgjør med skurken osv. Det er også verd å merke seg at ikke alle disse figurene og handlingene går igjen i alle eventyr. I Hobbiten så er jo helten Bilbo, og i likhet med mange helter i eventyrene så er han en ´underdog`. På linje med klassiske helter som Askepott så blir han latterliggjort og tvilt på. I eventyret så har helten gjerne en hjelper, i Bilbos tilfelle er det 
Gandalv. Det viktigste hjelpemiddelet for Bilbo derimot, er den magiske ringen. Noe som kommer godt med når han må finne en vei inn til dragen Smaugs skattkammer. Dette er vanskeligheten som må overvinnes. Skurken, eller antagonisten, er altså dragen 
Smaug. I tråd med eventyrenes karikerte verden er Smaug 
ond og brenner ned en landsby før han må bøte med livet. Til slutt så har gjerne et eventyr en moral eller noen verdinormer som det vil formidle. I Hobbiten fremmes ærlighet mens grådighet fordømmes. 

Gamle myter og legender
Ifølge Tolkien så var hans arbeid med gamle myter og legender
hovedgrunnen til at Hobbiten ble skrevet. Videre så var det 
gammelengelske heltediktet Beowulf ett av hans viktigste kilder. 
Dette diktet er av forskere datert til å stamme fra ca. år 800 og ble opprinnelig fremført muntlig, sannsynligvis for et hoff. Hobbiten kan altså således sies å være et klassisk eventyr i en moderne drakt. Et eventyr som i Peter Jacksons regi er overført til et nytt medium i en ny spennende form.

(Denne teksten er tidligere publisert i Bladet Tromsø)

Kilder:

Hobbiten (Tiden Norsk 2012)

http://www.en.wikipedia.org,

Jonathan Culler: Structuralist Poetics, 

Vladimir Propp: Morphology of the Folktale, 

Michael Alexander: Beowulf: A Verse Translation

Presenterte universet på Universitetet i Tromsø

En velopplagt og entusiastisk Knut Jørgen Røed Ødegaard holdt i dag foredrag om astronomi på Universitetet i Tromsø.

Vi fikk en innsiktsfull innføring i universets mysterier, høydepunkt-
ene innen astronomiske begivenheter i 2015 og glimt angående fremtidige prosjekter.

Romheisen kommer snart
Astrofysiker Ødegaard presenterte glimt fra prosjekter som vil kom-
me i den nærmeste fremtiden. Ett av dem er romheisen. Planen er å strekke en veldig lang line, også kjent som en heissjakt, fra ekvator til en geostasjonær romstasjon i bane rundt jorden. Ødegaard mente at dette kan bli en realitet i løpet av 20-30 år. Et slikt prosjekt har vært diskutert lenge, men pga. at passende materialer ikke har vært oppfunnet før nå, har prosjektet kun vært på science fiction-stadiet. Byggematerialet til heissjakten stiller ekstreme krav. Nanomateriale med karbon oppfyller disse kravene og derfor er heisprosjektet veldig nær realisering.

En ukes heisreise
- Reisetiden vil ta opp mot en uke, og heisen må derfor ha et annet komfortnivå enn dagens heiser, forklarte Ødegaard.

Virkelighetens Interstellar
Romheisen vil være et viktig prosjekt for å transportere mennesker og materiell ut i verdensrommet på en mindre risikofyllt måte, og til atskillig lavere kostader. Heisen vil også være et veldig viktig springbrett for å etablere romstasjoner og kolonisere andre planeter.

Total solformørkelse
Ødegaard minnet også om at natt til 28. september vil det bli en total solformørkelse.
- Ingen må gå å legge seg denne kvelden, avsluttet en munter Røed Ødegaard.

Les mer om filmen Interstellar

Flott logo fra Tromsø

Flott og stilren logo fra Tromsø-bedrift.

Jurassic World

Veldig overbevisende dinosaurer.

Handlingen foregår 22 år etter den siste Jurassic Park filmen. Isla Nublar har blitt en stor turistattraksjon med levende dinosaurer. På grunn av nedgang i besøkstallet bestemmer parkens rike eier at de skal skape en ny type dinosaur som er større, mer intelligent og som selvfølgelig skal trekke mer publikum. Amusing Ourselves to Death, bokstavelig talt, for å sitere en klassiker. Verden har blitt en scene hvor markedskreftene regjerer. Den nye dinosauren klarer, ikke overraskende, å stikke av og herfra går det bare nedover for parken.

Godt samspill og flott skurk

I utgangspunktet så var jeg skeptisk til enda en Jurassic Park film, men her ble jeg positivt overrasket.  Veldig positivt overrasket. Jurassic World er etter 1'eren den beste filmen i serien. Filmen gir serien en flott vitamin-innsprøytning, og kombinerer action og humor på en god måte. Spesielt samspillet mellom filmens hovedpersoner, foruten dinosaurene da, spilt av Chris Pratt og Bryce Dallas Howard er overbevisende. Vincent D'Onofrio spiller irriterende godt som filmens skurk og drittsekk.

Signatur-musikk
Den stemningsskapende signatur-musikken fra John Williams er beholdt og bidrar til å høyne stemningen, og til å skape kontinuitet mellom filmene i Jurassic Park serien.

Ytterligere pluss for referanser til de tidligere filmene. Slik som dr. Henry Wu fra den første filmen.

Det er bare å benke seg i kinosetet og glefse løs på popcornet som en middels tyranosaurus rex.

Les mer:
Jurassic Park av Michael Crichton
Amusing Ourselves to Death av Neil Postman

Trailer

Lysende pingvin

Alle burde ha en lysende pingvin. Kanskje Pingvinhotellet burde kjøpe en?
Det er ikke fleip engang - pasienthotellet på Universitetssykehuset i
Nord-Norge (UNN) heter faktisk det.

Pingvinen på bildet over tilhørte min mor.

Terminator Genisys

Solid og godt gjennomført Terminator.

I 2029 gjennomfører motstandsbevegelsen, ledet av John Connor, et angrep som skal slå ut Skynet en gang for alle. Skynet sender da en terminator tilbake i tid for å forhindre at John Connor blir født. Kyle Reese, Connors nestkommanderende, reiser etter. Når han kommer til 1984 er mye forandret.

Emilia Clark, fra Game of Thrones, har overtatt rollen som Sarah Connor. Hun gjør en god figur selv om hun ikke er like rå og har like mye kraft som Linda Hamilton. Jason Clark er også solid som den krigsherjede lederen John Connor. Matt Smith fra Dr. Who og oscarvinner J.K. Simmons spiller også i filmen.

Schwarzenegger revisited
Arnold Schwarzenegger er med som "den gamle terminatoren" og er også gjenskapt digitalt som ung. Han er perfekt for denne rollen og det er en fryd å se terminatoren prøve seg på smalltalk. Det er faktisk verd billettprisen alene. Forholdet mellom terminatoren og Sarah Connor har i denne filmen fått en ny dimensjon som er både humoristisk og rørende.

Flott visuelt
Filmen er strålende visuelt og spesialeffektene er gode. Spesielt tidsreisene, kampen mot maskinene, sekvensen fra laben til Cyberdyne og gjenskapningen av Arnold som ung.

Selv om det kan være litt krevende å holde styr på hvor i tidslinjen karakterene er spesielt i forhold til de tidligere terminator-filmene, klarer regissøren å gjennomføre filmen på en god måte. Jeg ønsker meg flere terminator-filmer.

Trailer

Spennende logo fra København

Denne er fra et utested i København. Jeg fikk nesten lyst til å gå inn der bare på grunn av logoen. Lekkert.

Yarden av Kristian Lundberg

Hjerteskjærende om fattigdom, fornedrelse og forskjellsbehandling.

Dette er en sann historie. Etter en personlig fadese, og et skattekrav havner forfatteren på bunnen igjen. Han vokste opp med fattigdom, en syk mor, og en fraværende far som fornektet familien. Lundberg må ta seg jobb på havna og flere andre flere andre "såkalte drittjobber" for å overleve.

For meg er dette en veldig personlig bok. Jeg lever i en vanskelig situasjon både når det gjelder ensomhet og økonomi, og kjenner meg sterkt igjen i den vanskelig livssituasjonen som beskrives i boken. 

I tillegg til å være en personlig skildring av hvordan det er å være fattig og tilhøre underklassen er boken også en skildring av byen Malmø. Malmø blir markedsført som en kunnskapsby, men i følge forfatteren og hans omgangskrets er ikke dette mye verd. Fattigdommen er fortsatt tilstede bare at nå er den et annet sted i byen. En fattigdom som eksiterer side om side med luksus. Ett eksempel er at Yarden, havnen hvor forfatteren arbeidet og ble behandlet som et null, ikke er langt unna.

Hva er et menneske verd?
Boken stiller viktige spørsmål om hva et menneske er, og hvor mye det er verdt. Svaret er dessverre at et menneske har veldig liten verdi i dagens samfunn. I en tid med fattigdom og sosial dumping er det noe de fleste av oss kan se i våre nærområder.

    Han [formannen] spør: "Hvorfor sitter dere her?" "Det er ingen
    som slipper oss inn [i pauserommet]." Det er alltid min oppgave
    å svare og stille spørsmål. Han ber oss vente mens han går inn
    for å undersøke hva som er hendt - etter et par minutter kommer
    han tilbake og sier: "Alt i orden, de trodde dere var polakker."

Boken er ikke bare et portrett av et menneske og en by, men også et poetisk portrett av fattigdommens verden i all sin grusomhet. Hva gjør vi med de fattige og hvordan forholder vi oss til dem, spør boken. Det får meg også til å tenke må det kommende OL i Rio i Brazil hvor fattige tvangsflyttes for å gi plass til nybygg og for at turistene skal slippe og se og forholde seg til fattigdommen. Lundberg skildrer denne fattigdommen, som mange av oss erfarer, på veldig konkrete måter: "Tannlegebesøk eller nye sko. Skoletur eller vinterjakke. Spise lunsj eller ta sønnen med på kino."

Boken forklarer også godt hvor dyrt det er å være syk eller fattig. Regninger man ikke klarer å betale eller som forsvinner i rotet. Så kommer det purregebyr og plutselig har regningen økt med 260 kroner.

Kannibalisme
Livet som dårlig behandlet lavtlønnet timearbeider rommer også den desillusjonisme som arbeiderne ender opp med og hvor de blir tvunget inn i en ordning hvor de kannibaliserer hverandre."Sånne som meg som gjør det mulig å si opp faste ansatte personer og minimere de faste kostnadene. Jeg er lurt inn i et system som jeg avskyr; som nærer seg av meg, som jeg nærer meg av."

    Å lyve er å overleve. Likevel. Jeg har sett; det finnes et system,
    en metode som går ut på å herske gjennom redsel. Hvorfor true
    når vi finner oss i hva som helst? Hvorfor stille krav når vi
    allerede angir hverandre? Vi er de som vokter gjennom å gjøre
    andre mindre.

Det er også det fortvilende med en slik situasjon. Det er en vond sirkel det er vanskelig å komme ut av: "Du spiser og er alltid sulten. Du jobber og er alltid fattig." og "[d]u er på vei, og vet du ikke skal noen steder."

Kjærlighet i fattigdommens tid:
Boken skilder også rørende nestekjærlighet:

      Han går aldri til legen. Jeg minner ham på det et par ganger;
      senere skjønner jeg at det sannsynligvis dreier seg om penger,
      at han ikke har råd til å oppsøke en lege.
         Jeg vet heller ikke om jeg skal tilby meg å betale for ham. Et
      par måneder etter samtalen vår blir en slektning av ham syk;
      da sier jeg det til ham: "Hvis du trenger penger til lege, så si
      fra, kan du love meg det?

Geir Gulliksen skriver vakkert om ensomhet, kropp og sam-
hørighet: "Kanskje særlig kroppenes ensomhet og de stile øyeblikkene når de graviterer mot hverandre." Det har blitt en 
klisje å si hjernen er alene, men det er sant og det gjelder også
for kroppen. Vi er alene i kroppen vår også, og kroppen er så 
og si sansenes ytterste grense, en grense vi ikke kan overstige. Selv om vi ikke kan kjenne hva som skjer eller sanses i en annen kropp eller hjerne så kan vi nærme oss, prøve å forstå og trøste hverandre. Gulliksen minner oss også på at "[v]i skaper sammen-
heng for hverandre." En slik sammenheng kan selvfølgelig forstås kognitivt, men langt viktigere er emosjonelt - å  ganske enkelt være der for hverandre.

Romanen er første bok i Malmø-trilogien. De andre er Og alt skal være kjærlighet og En hjemby.

Bokens omslagsdesign passer godt med bokens innhold, og baksideteksten er smart plassert.

Kilde:
En kropp og demoner 2014 av Geir Gulliksen

Kan vi lære noe av Sherlock Holmes?

TV-serien “Sherlock” er en moderne versjon av Sherlock Holmes-historiene. Sir Arthur Conan Doyle skrev til sammen 4 romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Kan vi i 2015 lære noe av disse historiene?

Logikk og resonnement
Grunnsteinen i Sherlock Holmes´ univers er en vitenskapelig holdning til livet. Det er snakk om observasjon, data og hypoteser. I Arthur Conan Doyles litterære verden blir vitenskapen nærmest poesi. I ett tilfelle spør Holmes Watson om hvor mange trappetrinn det er opp fra gaten til leiligheten i 221B Baker Street? Watson aner ikke, hvorpå Holmes svarer: “du ser, men du observerer ikke”. Hvordan er det relevant i hverdagen? Avgjørelser bør tas på informert grunnlag. Som Sherlock Holmes sier i en av historiene: “det er en fundamental feil å konkludere uten data”. Dette kan omfatte mye, alt fra å ta avgjørelser med for lite eller feilaktig informasjon i forretningslivet til menneskelige relasjoner. Hvor ofte har ikke de fleste av oss forhåndsdømt andre mennesker på tynt eller feilaktig grunnlag, og så funnet ut at vi tok fullstendig feil? 

Hjerne og hjerte
Logikk bør også følges av følelser. Dr. Watson representerer motpolen til logikk. I en av historiene utbryter Dr. Watson i frustrasjon over Holmes´ fokus på logikk: “Du er jo rene logikkmaskinen”. I 1. episode av 3. sesong i TV-serien er Watsons frustrasjon like tydelig. Sherlock Holmes har vært antatt død og Watson har sørget i 2 år. Han har tatt det tungt.  Sherlock Holmes viser seg plutselig å være i live og når han attpåtil viser manglende forståelse over hvor tungt det har vært for Watson utbryter Watson: “Er jeg den eneste som er menneskelig her?”. Både fornuft og følelser bør være tilstede.

Etikk og moral
Rettferdighet er et sentralt poeng i Sherlock Holmes´ univers. To eksempler belyser dette godt. Dr. Watson og Sherlock Holmes diskuterer en forbryter. Holmes påpeker at vedkommende ikke er et dårlig menneske. Videre så forklarer han at han har møtt forbrytere som er “bedre mennesker” enn tilsynelatende vellykkede borgere. I en annen historie påpeker Holmes at å oppklare saker ikke alltid er av det godt, og at det kan føre til større skade enn hvis “forbryteren” ikke hadde bli tatt. Det hører også med til historien at Holmes oppklarer saken og lar gjerningsmannen slippe unna.

Konklusjonen blir at vi kan lære noe av en TV-serie eller en historie, selv om det er fiksjon og ment som underholdning.

En tidligere versjon av denne teksten er tidligere publisert i Bladet Tromsø.

Ynde av Kristin Marie Berstad

Tankevekkende bok om kropp, selvopptatthet og jakten på perfeksjonisme.

KortromanenYnde handler om Maria som er ballettdanser. Hun er gift med den kjedelige revisoren Stig, som hun selv kaller ham. Stig deler ikke Marias lidenskap på noen plan. Hun er lidenskapelig besatt av kropp, egen- og andres prestasjoner, og sex. Stig kan ikke tilfredsstille henne på noen områder og det resulterer i ekstrem egoisme og utroskap.

I Marias verden er hun den aller, aller viktigste. "Jeg driter egentlig i hva Antonio gjør nå. Det er ikke han som er viktig. Det er jeg."

    Jeg vil stå ved det store vinduet og se bylys, skyskrapere, i en         lang kremhvit kjole som fremhever rumpa. Jeg ser meg i speilet.     Jeg trenger å bli tatt hensyn til, så jeg kan blomstre fullt ut.      
    Antonio gir meg noe Stig aldri kan gi. Jeg trenger kontakt med         en kropp som kan måle seg med min.

Alle andre er ubetydelige
Gjennom hennes blikk ser vi de hun omgås, og hun betrakter nesten alle andre som ubetydelige og ynkelige. Line, en tidligere danser diskuterer dans og objektivisering av kvinnekroppen med Maria:"Jeg [Line] bare sier at jeg ikke orket mer, og måtte slutte, svarer hun og ser en annen vei." Maria kommenterer dette for seg selv, slik: "Den egentlige grunnen er selvfølgelig at hun var en elendig danser."

Romanen er godt skrevet og illustrerer hvor langt hovedpersonen er villig til å gå for å tilfredstille sin egen selvopptatthet. Romanen bidrar også til å stille spørsmål slik som: Hvor selvopptatt må man være for å nå toppen, for eksempel innen dans, toppidrett? Og hvordan yte gode prestasjoner uten å miste seg selv?

Tiltalende design
Forsidebildet av en naken dame, Olympia, av Edouard Manet, setter tonen. Fargen på boktittelen er hudfarget og matcher både hudfargen i forsidebildet og huden/nakenheten/råheten til handlingen og Maria. I tråd med hovedpersonens fokus på kropp og estetikk kan boken og dens design (fonter mm) også ses på som et estetisk objekt. Slik gjenspeiler også bokens ytre (designet) og dens indre (teksten og dens stilnivå) Marias indre (personlig-
heten, egenskapene hennes og ambisjonene) og ytre (kroppen).

Forslag til videre lesing:
Estetikk en innføring av Kjersti Bale
Paratext av Gerard Genette