Dette er en sann historie. Etter en personlig fadese, og et skattekrav havner forfatteren på bunnen igjen. Han vokste opp med fattigdom, en syk mor, og en fraværende far som fornektet familien. Lundberg må ta seg jobb på havna og flere andre flere andre "såkalte drittjobber" for å overleve.
For meg er dette en veldig personlig bok. Jeg lever i en vanskelig situasjon både når det gjelder ensomhet og økonomi, og kjenner meg sterkt igjen i den vanskelig livssituasjonen som beskrives i boken.
I tillegg til å være en personlig skildring av hvordan det er å være fattig og tilhøre underklassen er boken også en skildring av byen Malmø. Malmø blir markedsført som en kunnskapsby, men i følge forfatteren og hans omgangskrets er ikke dette mye verd. Fattigdommen er fortsatt tilstede bare at nå er den et annet sted i byen. En fattigdom som eksiterer side om side med luksus. Ett eksempel er at Yarden, havnen hvor forfatteren arbeidet og ble behandlet som et null, ikke er langt unna.
Hva er et menneske verd?
Boken stiller viktige spørsmål om hva et menneske er, og hvor mye det er verdt. Svaret er dessverre at et menneske har veldig liten verdi i dagens samfunn. I en tid med fattigdom og sosial dumping er det noe de fleste av oss kan se i våre nærområder.
Han [formannen] spør: "Hvorfor sitter dere her?" "Det er ingen
som slipper oss inn [i pauserommet]." Det er alltid min oppgave
å svare og stille spørsmål. Han ber oss vente mens han går inn
for å undersøke hva som er hendt - etter et par minutter kommer
han tilbake og sier: "Alt i orden, de trodde dere var polakker."
Boken er ikke bare et portrett av et menneske og en by, men også et poetisk portrett av fattigdommens verden i all sin grusomhet. Hva gjør vi med de fattige og hvordan forholder vi oss til dem, spør boken. Det får meg også til å tenke må det kommende OL i Rio i Brazil hvor fattige tvangsflyttes for å gi plass til nybygg og for at turistene skal slippe og se og forholde seg til fattigdommen. Lundberg skildrer denne fattigdommen, som mange av oss erfarer, på veldig konkrete måter: "Tannlegebesøk eller nye sko. Skoletur eller vinterjakke. Spise lunsj eller ta sønnen med på kino."
Boken forklarer også godt hvor dyrt det er å være syk eller fattig. Regninger man ikke klarer å betale eller som forsvinner i rotet. Så kommer det purregebyr og plutselig har regningen økt med 260 kroner.
Kannibalisme
Livet som dårlig behandlet lavtlønnet timearbeider rommer også den desillusjonisme som arbeiderne ender opp med og hvor de blir tvunget inn i en ordning hvor de kannibaliserer hverandre."Sånne som meg som gjør det mulig å si opp faste ansatte personer og minimere de faste kostnadene. Jeg er lurt inn i et system som jeg avskyr; som nærer seg av meg, som jeg nærer meg av."
Å lyve er å overleve. Likevel. Jeg har sett; det finnes et system,
en metode som går ut på å herske gjennom redsel. Hvorfor true
når vi finner oss i hva som helst? Hvorfor stille krav når vi
allerede angir hverandre? Vi er de som vokter gjennom å gjøre
andre mindre.
Det er også det fortvilende med en slik situasjon. Det er en vond sirkel det er vanskelig å komme ut av: "Du spiser og er alltid sulten. Du jobber og er alltid fattig." og "[d]u er på vei, og vet du ikke skal noen steder."
Kjærlighet i fattigdommens tid:
Boken skilder også rørende nestekjærlighet:
Han går aldri til legen. Jeg minner ham på det et par ganger;
senere skjønner jeg at det sannsynligvis dreier seg om penger,
at han ikke har råd til å oppsøke en lege.
Jeg vet heller ikke om jeg skal tilby meg å betale for ham. Et
par måneder etter samtalen vår blir en slektning av ham syk;
da sier jeg det til ham: "Hvis du trenger penger til lege, så si
fra, kan du love meg det?
Geir Gulliksen skriver vakkert om ensomhet, kropp og sam-
hørighet: "Kanskje særlig kroppenes ensomhet og de stile øyeblikkene når de graviterer mot hverandre." Det har blitt en
klisje å si hjernen er alene, men det er sant og det gjelder også
for kroppen. Vi er alene i kroppen vår også, og kroppen er så
og si sansenes ytterste grense, en grense vi ikke kan overstige. Selv om vi ikke kan kjenne hva som skjer eller sanses i en annen kropp eller hjerne så kan vi nærme oss, prøve å forstå og trøste hverandre. Gulliksen minner oss også på at "[v]i skaper sammen-
heng for hverandre." En slik sammenheng kan selvfølgelig forstås kognitivt, men langt viktigere er emosjonelt - å ganske enkelt være der for hverandre.
Bokens omslagsdesign passer godt med bokens innhold, og baksideteksten er smart plassert.
Kilde:
En kropp og demoner 2014 av Geir Gulliksen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar