søndag 30. august 2015

Amy

Vond og hjerteskjærende film om et musikkikons storhet og fall.

Dette er kanskje årets beste, og viktigste, dokumentar. Filmen følger Amy Winehouse fra oppvekst til hun går bort i 2011.

Den primære vinklingen er gjennom Amys svært selvbiografiske musikk.
Slik beskriver Amy et av hennes vanskelige brudd, i låten Back to Black:

   Get on without my guy
   You went back to what you knew
   So far removed from all we went through
   And I tread a troubled track
   My odds are stacked
   I'll go back to black

Kjærlighet og relasjoner er ikke lett og stemningen er ikke lysere i Tears Dry on Their Own:

   I'll be some next man's other woman soon
   I cannot play my self again
   I should just be my own best friend
   Not fuck my self in the head with stupid men

Handlingen drives fremover gjennom bilder, intervjuer, musikk, hjemmevideoer og konsertopptak.

Filmen er svært godt gjennomført selv om fokuset kanskje kunne ha vært litt bredere enn bare gjennom musikken. Regissør Asif Kapadia lykkes med å skape en helhetlig, flytende film med det materialet han har valgt ut. Et stort pluss er at sangtekstene vises på skjermen mens musikken spilles og forklares.
Filmatisering av Amys håndskrevne notater med sangtekstene bidrar også til å skape stor nærhet til Amy, historien hennes og musikken.

Selv om vi vet utfallet er det vondt å se denne personlige Titanic-aktige ferden mot undergangen. En undergang som skapes av flere uheldige omstendigheter: dårlig oppvekst, fraværende far, Amys personlighetstrekk, manglende grensesetting og uheldige valg av kjærester og managere.

Det er vondt å se hvordan Amy ødelegger seg selv og hvordan omgivelsene i stor grad bidrar og legger til rette for at det kan skje. Spesielt Amys far, kjærester og siste manager kommer veldig dårlig ut. Slik som farens uttalelser i filmen:  "Hun [Amy] trenger ikke rehab." Og mangeren: "Det er hennes [Amys] egen oppgave å bli frisk. Jeg føler jeg har gjort mitt."

Slik filmen fremstiller det hadde Amy et stort savn etter faren. Da han endelig kommer tilbake har han stor innflytelse på henne. Amys team klarer opprinnelig å overtale faren til å snakke med Amy angående rehab. Men så ombestemmer ham seg og går helt bort fra det. Slik sier Amy det i sangen Rehab:  "And if my daddy thinks I'm fine, he's tried to make me go to rehab,  I won't go, go, go."

På en av Amys siste turneer blir det tydelig hvor dårlig hun er. Publikum buer fordi hun ikke vil synge, selv om hun står og sjangler på scenen.

Dette er en film som alle bør se og som bør treffe alle i hjertet. Publikum i kinosalen var usedvanlig stille under visningen av filmen.
Samtidig kan det være verd å reflektere over hvordan vi alle bidrar til et usundt fokus på stjerner og kjendiser, spesielt deres privatliv og misærer,  gjennom en etablert kikker-mentalitet. I så måte er vi alle skyldige.

Les mer om regissør Asif Kapadia

Kilder:
Amy, Asif Kapadia
Back in Black, Amy Winehouse
Rehab, Amy Winehouse
Tears Dry on Their Own, Amy Winehouse

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar