TV-serien “Sherlock” er en moderne versjon av Sherlock Holmes-historiene. Sir Arthur Conan Doyle skrev til sammen 4 romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Kan vi i 2015 lære noe av disse historiene?
Logikk og resonnement
Grunnsteinen i Sherlock Holmes´ univers er en vitenskapelig holdning til livet. Det er snakk om observasjon, data og hypoteser. I Arthur Conan Doyles litterære verden blir vitenskapen nærmest poesi. I ett tilfelle spør Holmes Watson om hvor mange trappetrinn det er opp fra gaten til leiligheten i 221B Baker Street? Watson aner ikke, hvorpå Holmes svarer: “du ser, men du observerer ikke”. Hvordan er det relevant i hverdagen? Avgjørelser bør tas på informert grunnlag. Som Sherlock Holmes sier i en av historiene: “det er en fundamental feil å konkludere uten data”. Dette kan omfatte mye, alt fra å ta avgjørelser med for lite eller feilaktig informasjon i forretningslivet til menneskelige relasjoner. Hvor ofte har ikke de fleste av oss forhåndsdømt andre mennesker på tynt eller feilaktig grunnlag, og så funnet ut at vi tok fullstendig feil?
Hjerne og hjerte
Logikk bør også følges av følelser. Dr. Watson representerer motpolen til logikk. I en av historiene utbryter Dr. Watson i frustrasjon over Holmes´ fokus på logikk: “Du er jo rene logikkmaskinen”. I 1. episode av 3. sesong i TV-serien er Watsons frustrasjon like tydelig. Sherlock Holmes har vært antatt død og Watson har sørget i 2 år. Han har tatt det tungt. Sherlock Holmes viser seg plutselig å være i live og når han attpåtil viser manglende forståelse over hvor tungt det har vært for Watson utbryter Watson: “Er jeg den eneste som er menneskelig her?”. Både fornuft og følelser bør være tilstede.
Etikk og moral
Rettferdighet er et sentralt poeng i Sherlock Holmes´ univers. To eksempler belyser dette godt. Dr. Watson og Sherlock Holmes diskuterer en forbryter. Holmes påpeker at vedkommende ikke er et dårlig menneske. Videre så forklarer han at han har møtt forbrytere som er “bedre mennesker” enn tilsynelatende vellykkede borgere. I en annen historie påpeker Holmes at å oppklare saker ikke alltid er av det godt, og at det kan føre til større skade enn hvis “forbryteren” ikke hadde bli tatt. Det hører også med til historien at Holmes oppklarer saken og lar gjerningsmannen slippe unna.
Konklusjonen blir at vi kan lære noe av en TV-serie eller en historie, selv om det er fiksjon og ment som underholdning.
Grunnsteinen i Sherlock Holmes´ univers er en vitenskapelig holdning til livet. Det er snakk om observasjon, data og hypoteser. I Arthur Conan Doyles litterære verden blir vitenskapen nærmest poesi. I ett tilfelle spør Holmes Watson om hvor mange trappetrinn det er opp fra gaten til leiligheten i 221B Baker Street? Watson aner ikke, hvorpå Holmes svarer: “du ser, men du observerer ikke”. Hvordan er det relevant i hverdagen? Avgjørelser bør tas på informert grunnlag. Som Sherlock Holmes sier i en av historiene: “det er en fundamental feil å konkludere uten data”. Dette kan omfatte mye, alt fra å ta avgjørelser med for lite eller feilaktig informasjon i forretningslivet til menneskelige relasjoner. Hvor ofte har ikke de fleste av oss forhåndsdømt andre mennesker på tynt eller feilaktig grunnlag, og så funnet ut at vi tok fullstendig feil?
Hjerne og hjerte
Logikk bør også følges av følelser. Dr. Watson representerer motpolen til logikk. I en av historiene utbryter Dr. Watson i frustrasjon over Holmes´ fokus på logikk: “Du er jo rene logikkmaskinen”. I 1. episode av 3. sesong i TV-serien er Watsons frustrasjon like tydelig. Sherlock Holmes har vært antatt død og Watson har sørget i 2 år. Han har tatt det tungt. Sherlock Holmes viser seg plutselig å være i live og når han attpåtil viser manglende forståelse over hvor tungt det har vært for Watson utbryter Watson: “Er jeg den eneste som er menneskelig her?”. Både fornuft og følelser bør være tilstede.
Etikk og moral
Rettferdighet er et sentralt poeng i Sherlock Holmes´ univers. To eksempler belyser dette godt. Dr. Watson og Sherlock Holmes diskuterer en forbryter. Holmes påpeker at vedkommende ikke er et dårlig menneske. Videre så forklarer han at han har møtt forbrytere som er “bedre mennesker” enn tilsynelatende vellykkede borgere. I en annen historie påpeker Holmes at å oppklare saker ikke alltid er av det godt, og at det kan føre til større skade enn hvis “forbryteren” ikke hadde bli tatt. Det hører også med til historien at Holmes oppklarer saken og lar gjerningsmannen slippe unna.
Konklusjonen blir at vi kan lære noe av en TV-serie eller en historie, selv om det er fiksjon og ment som underholdning.
En tidligere versjon av denne teksten er tidligere publisert i Bladet Tromsø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar