Gratulerer med Bloomsdagen

Mange vil nok undre seg over hva slags dag dette er. Bloomsdagen er en markering som holdes

16. juni hvert år. Den holdes for å markere den irske forfatteren James Joyce og romanen Ulysses. 
Bloomsdagen er oppkalt etter Leopold Bloom, en av hovedpersonene i Ulysses. Ulysses er sannsynligvis den mest kjente av romanene til Joyce. Bloomsdagen markeres i mange land, men først og fremst i Dublin. På denne dagen holdes arrangementer knyttet til forfatterskapet til Joyce. Det er foredrag, musikalske innslag og opplesinger fra romanene. I og med at dagen er så sterkt knyttet til Ulysses markeres dette også med guidede turer som følger ruten til hovedpersonene i romanen. 

Den store byromanen
Ulysses regnes som en av de store byromanene. Handlingen er lagt til Dublin den 16. juni 1904, og foregår over et døgn. Fra kl. 8 om morgenen til kl. 2 om kvelden. I løpet av dette knappe døgnet følger vi hovedpersonene og deres ferd og virke i Dublin. Vi følger primært forfatterspiren Stephen Dedalus og annonseagenten Leopold Bloom. Romanen kan tolkes som en sammenhengende skildring av Dublin og miljøene og menneskene som bodde der i 1904. Ulysses er kjent for å være svært nøyaktig i sine skildringer av bymiljøet, selv om forfatteren tar noen kunstneriske friheter. Joyce har da også uttalt at han hadde som mål å beskrive Dublin så detaljert at dersom byen forsvant så ville man kunne rekonstruere den ved hjelp av hans roman. Ulysses ble skrevet i tidsperioden som i ettertid har blitt kjent som modernismen. Denne perioden var preget av nyvinninger på mange områder i alt fra teknikk, litteratur, psykoanalyse, naturvitenskap til kunst. Dette er også noe som preger romanen 
Ulysses - med sin genreblanding og sitt spesielle forhold til tid og rom.

Humoristisk nyskriving av klassisk verk
Ulysses er rik på intertekstuelle referanser til Bibelen og andre religiøse og filosofiske verk, men også til litterære verk som Dantes Den gudommelige komedie og Shakespears Hamlet.

Ulysses er løst basert på Homers episke diktverk Odysseen, og kan sies å være en humoristisk nyversjon av det klassiske greske verket. Joyce tar seg mange friheter i gjenskrivingen, men det er likevel mye som er gjenkjennbare. Mens Odysseen handler om å komme trygt hjem fra Troy til Ithaka så handler Ulysses om noe mer prosaisk, å navigere seg gjennom Dublins gater på vei til hjemmet.
 I Odysseen foregår reisen på havet, i Ulysses er dette erstattet av byvandring. Et annet eksempel er at i Odysseen så besøker Odyssevs dødsriket, mens i Ulysses er dette omskrevet til en begravelse.

Indre monolog
Romanen har også mange musikalske referanser og en lun humor. Boken har i tillegg utstrakte bruk av indre monolog (personenes tanker). Istedenfor at fortelleren forklarer hvordan hovedpersonene ser verden, blir vi fortalt dette gjennom den indre monologen. Gjennom hovedpersonens tanker og deres observasjoner,etableres det en kobling mellom det indre og de ytre rommene.

Joyce og Knausgård
Ved å skildre forskjellige aspekter av byrommet i Dublin så setter Joyce også fokus på mer alvorlige temaer. Ett av disse temaene er den britiske okkupasjon av Irland, et annet er nasjonalisme. Når det gjelder nasjonalisme så blir den trangsynte karakteren kalt Borgeren i Ulysses sammenlignet med den enøyde Kyklopen som Odyssevs og hans menn må kjempe mot i Odysseen. Joyce brukte
også boken til å fremheve hans venner og rakke ned på de sine «uvenner». Boken har selvbiografiske trekk og Joyce utleverer seg selv og andre ikke ulikt det Knausgård gjorde på 2000-tallet i sine bøker.

Mange stilskifter
Boken er også kjent for sine mange stilskifter og er skrevet i 18 forskjellige stiler – en til hvert kapittel. Joyce forbinder både formen og innholdet i kapitelene. I Hades-kapittelet hvor hovedpoenget er en begravelse peker både ordvalget, geografiske referanser og andre assosiasjoner til død. I det mest «spesielle» kapittelet Kirke oppheves både tid og rom og de fleste andre tenkelig grenser. Kapittelet minner om en blanding av skuespill og en litterær variant av surrealisme og kubisme. Dette er ikke tilfeldig, og når man blir klar over at dette er Joyce sin skildring av trollkvinnen Kirke fra Odysseen så fremstår det som mer forståelig.

Hamlet
I Ulysses brukes Hamlet-referansene for å belyse temaet fedre og sønner. I Hamlet er fedre-sønn relasjonen viktig, så også i Ulysses. Hamlet-referansene brukes også for å belyse temaet forræderi – et tema som Joyce var besatt av.

Leksikon - det er Joyce det
Til slutt så er Ulysses også et leksikon over Dublin. Et leksikon i utvidet forstand som inkluderer alt fra gatebeskrivelser, virkelige bygninger, virkelige personer og myter.  Dette ble også påpekt i en av nekrologene i The Irish Times om Joyce. Der ble det fremhevd at Joyce var mange ting, men først og fremst representerte han de 40 siste utgavene av det berømte oppslagsverket Thom´s - et oppslags-
verk over alle innbyggere, boliger og gater i Dublin. 

The Nice Guys

Skuffende actionkomedie.

Russel Crowe og Ryan Gosling spiller henholdsvis torpedo og privatetterforsker som skal oppklare et drap og en forsvinningsgåte.

Handlingen foregår i 1977. Miljøskildringen og tidsbildet er godt og overbevisende gjennomført. 

Det samme er samspillet mellom Crowe Gosling. Det synes at de trives i hverandres selskap. 

Humoren når ikke de store høyder. Selv om den tidvis glimter til så blir det for tynt. 

Det største problemet er imidlertid manuset - handlingen blir rotete og kjedelig.

Styr unna denne filmen. Et gjensyn med Dødelig våpen-filmene er et mye bedre valg dersom du ønsker å se en film i buddy cop-sjangeren.

Svevestøv og poesi

Feiebilene til Tromsø kommune fjerner ikke bare svevestøv - de er også merket med poesi.

I tillegg flott med grønn "j" i teksten for å understreke miljøfokuset.

Interiøret speiler logoen

Vitus-apotek+ på Jekta har interiør som matcher logoen. Spenstig! Se på denne sittegruppen formet som et " + ":

Our Kind of Traitor

Solid spionthriller basert på Le Carres roman fra 2010. 

Litteraturprofessoren Perry og kona Gail er på ferie i Marocco for å prøve å få forholdet på skinner igjen. Der møter de Dima som er pengevasker for den russiske mafiaen. De vikles inn i et trekantforhold mellom han, mafiaen og MI 6. En Dødelig katt og mus lek om informasjon og korrupsjon på høyt nivå. 

Kjærlighet i sentrum

Det som gjør historien unik i spionfilmsjangeren er at kjærlighetsforholdet mellom Perry og Clair er limet, eller sentrum. Som i spionfilmer flest er linjene mellom godt og ondt veldig tydelige. Det er kanskje filmens eneste svakhet. En svakhet den deler med de fleste filmene i denne sjangeren. Et nesten iboende trekk som det er vanskelig å bryte ut av. 

Flotte skuespillerprestasjoner

Stellan Skarsgård spiller hovedrollen som Dima. Med på laget har han Ewan Macgregor og Damien Lewis. Naomie Harris også kjent som Moneypenny i de siste 007-filmene spiller Gail. Mark Gatiss kjent fra Dr. Who og Sherlock har en liten rolle i filmen. Alle gjør en solid og overbevisende jobb. Skarsgård er flott som slesk og manipulerende pengevasker med et snev av samvittighet på sine eldre dager. Overbevisende er også Damien Lewis - han er slik man forestiller seg en MI 6 offiser kunne være i virkeligheten. Mcgregor og Harris er like solid som litteraturforsker med stor samvittighet, og skarpskodd foretningsadvokat. I bakgrunnen er altså forhold dem i mellom som har sett bedre dager.

Filming

Det er ikke bare i etikken at kontrastene er tydelige. Det er de også i filmingen. Det skifter mellom veldig mørke og veldig lyse scener. Og dette fungerer bra, det føles ikke unaturlig, men det skjærer noen ganger i øynene. 

Filmingen er veldig godt gjennomført med gjennomgående flotte bilder. Filmen er også filmet på en slik måte at det skaper en intens klaustrofobisk følelse som passer historien godt. Det er mange sekvenser som er filmet gjennom sløret glass for å illustrere den kaotiske verden. Hvem kan ekteparet stole på? 

Andre flotte eksempler er filming gjennom vinduer hvor selve vindusrammen gir inntrykk at karakterene er fanget i situasjonen - noe de jo også er. 

Kameravinkler høyt oppefra og ned mot karakterene skaper et inntrykk av at noen ser/spionerer på dem.

Korrupsjon også i virkeligheten

I filmen fremstilles Londons toppsjikt som gjennomkorrupt. Og det er kanskje ikke bare i filmen?

Både Transparency Norge og Robert Saviano mener at Storbritannia og London er veldig korrupt.

Illiaden og Machiavelli

Også på et intertekstuellt og symbolsk nivå har filmen fine referanser. Mafiasjefen refereres til som Prinsen og det er ikke til å unngå å tenke på Machiavelli. Et varsel om nådeløshet som innfris til de grader. MI 6 agenten heter Hector til fornavn. Kanskje en referanse til den tapre sagnhelten fra Illiaden. Hector er Troyas ypperste kriger, men dør i kamp med Achilles. Hector i filmen er ikke så ulik sagnhelten - rettferdig, modig og handlekraftig.

Trailer Our Kind of Traitor

Forfatter John le carres hjemmeside

Les mer om John le carre

Transparency Norge - London og korrupsjon

Nyhetssak Robert Savio om korrupsjon i Storbritannia

Turtle power!

Teenage Mutant Ninja Turtles - Out of the Shadows er en actionfyllt effektbonanza som balanserer på den rette siden av kulhetsskalaen.

Våre fire venner må på nytt redde New York (og verden) fra Shredder, og en maktsyk alien fra en annen dimensjon (Intet mindre!)

Det er en hårfin balansegang mellom kult og dumt. Ramler du ned på den gale siden så blir det bare patetisk. Filmen klarer dette fint, selv om sluttsekvensen/bosskampen med romvesenet Kommandør Krang er farlig nær å lande på feil side. Scenen er godt laget, men jeg får allikevel en følelse av "gammeldags bosskamp fra spillverden", og det er synd.

Ellers så er filmen bra, med solid skuespill og gode effekter. Spesielt Tyler Perry som spiller den gale, geniale og sosialt fjerne forskeren Baxter Stockman fortjener skryt.

Filmen har fine referanser til kjente forskere og skuespillere. Stort pluss for humor som ikke tar seg selv så høytidelig. Slik som når alle skilpaddene unntatt en hopper ut av et fly. Han som ikke tør hoppe prøver å psyke seg selv opp med; "What would Vin Diesel do?"

Et annet eksempel er fra bosskampen og skilpaddene har kuttet en av armene på romvesenet. Armen regenererer med et enda verre våpen og da utbryter en av skilpaddene: "He is litterally rearming.."

Det er ikke overraskende at produsent for filmen er effekt ekstravaganza Michael Bay.

Paratekst

Allerede før filmen har startet setter regissør Dave Green standarden med et smakfullt grep. Paramount-logoen har ninjastjerner istedenfor vanlige stjerner. Fin detalj. Dette kalles for paratekst. Det er elementer som ikke er en del av selve verket (teksten, filmen) og inkluderer bl.a. tittel, forfatternavn og logo. Det er opprinnelig et begrep fra litteraturteori. Parateksten viser til noe både ut over seg selv og til det som kommer i filmen. Slik sett er parateksten ikke en lukket enhet og kan påvirke vår oppfatning angående det som kommer i filmen.

Fine tegninger på sluttvignetten, men sangen er litt dum. 

Alt i alt en underholdende og morsom film. Anbefales!

Trailer TMNT

Les mer om paratekst

Pølsehumor

Dette skiltet står foran et utested i Storgata. Kreativ vinkling som også formidler mye.

                                               

      

Benedict Cumberbatch møter åndenes makt

Lovende Dr. Strange trailer med Cumberbatch i hovedrollen

Dr. Strange trailer

Også lovende at Mads Mikkelsen er med i filmen.

Dr. Strange er kanskje en av Marvels mindre kjente tegneserier, men dette kan bli bra.
Steven Strange er en brilliant, men arrogant, nevrokirurg.
Pga. en bilulykke kan han ikke lenger jobbe som kirurg.
Han forsøker å finne en måte å kurere skadene på og leter høyt og lavt og i alle verdens hjørner.
I Nepal blir han i steden lært opp i magi (!) og kjemper mot onde makter.

Flotte snøskulpturer på torget i Tromsø

Tidligere denne måneden var torget fylt med flotte snøskulpturer.

Knight of Cups

Strålende kunstfilm fra Terrence Malick. En meningsfull film om det meningsløse.

Christian Bale (Batman trillogien og The Prestige) spiller Rick en manusforfatter i Hollywood med stor suksess. Han har nettopp har fått tilbud om en veldig lukrativ avtale. Han går på eksklusive fester og ligger med flotte damer. Men Rick er i emosjonell krise. 

Livet hans har ikke noen mening.  Det overfladiske miljøet plager han. Tidlig i filmen er det et jordskjelv og Rick legger hånden på bakken for å kjenne noe, for å rystes, bokstavelig talt, ut fra sitt overfladiske, tomme og meningsløs liv. 

Stream of consciousness-film
Når jeg ser filmen tenker jeg på den litterære teknikken stream of consciousness - dvs beskrive bevisthetsstrømmen, hva som foregår i personens tanker. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf er den mest kjente romanen som bruker dette grepet. Slik jeg tolker filmen er dette et forsøk, svært vellykket også, på å skildre hovedpersonen Ricks tilværelse og hans sinnsstemning/fremmedgjorte tilstand. Han er fremmedgjort fra seg selv og fra livet. Som Rick sier: "I 30 år har jeg levd livet til noen andre."

Nært og distansert samtidig
Filmen er en av de mest subjektive filmene jeg har sett. Det som også er spennende er at vi som seere både er veldig veldig nært karakterene (f.eks voiceoverne som beskriver deres innerste tanker) samtidig som vi kan være distansert og følge etter karakterene. (Bale blir ofte filmet bakfra og vi kommer diltende etter med kamerabildet som viser ryggen hans). Slik sett får jeg følelsen av at vi seere blir en observatør hvor kameraet/kamerabildet til tider svever som en guddom som observerer menneskene.

Og filmen er fragmentert som en slags sammensatt collage. Fragmentert, men likefullt med et sammenhengende narrativ som livet selv. Det beste bilde på dette er et fragment fra slutten av filmen hvor kameraet fokuserer på himmelen og horisonten, og viser overlappende skyer som svever/flyter i forskjellig retning, men samtidig fletter seg inn i hverandre. 

Lag på lag med symbolikk
For meg er filmen nesten like dyp og symbolfylt som livet. Og lik livet får vi ingen definitive avklarende svar. En uendelighet med inntrykk og tolkningsmuligheter hvor vi selv må sette det i system og lage mening av.  

Si meg hvordan du bor og jeg skal si deg hvem du er
Omgivelsene våre, for eksempel hvordan vi bor, sier mye om hvem vi er. I så måte er Ricks leilighet veldig talende. Den er veldig minimalistisk innredet og han har svært få ting der. Kun en seng, en tv og et skrivebord. Han er som en munk uten å faktisk være det. Og DET er et tilbakevendende tema, med sekvenser fra et buddhistisk tempel, Zen hage og samtaler om tilværelsen som munk.  Filmen blir en slags meditasjon over livet. Bruk av klassisk musikk forsterker dette ytterligere.

Paradise Lost
I en sekvens i filmen sier en av fortellerstemmene at menneskene falt til jorden og vingene ble ødelagt. Menneskene ønsker å stige og å fly. Vingene er fortsatt der, men menneskene er fortsatt for svake til å fly igjen.  Det får meg til å tenke på både bibelhistorien og Miltons strålende epos Paradise Lost. Både menneskene og Lucifer den strålende falne engel, blir kastet ut og faller.

Kunsten gjenspeiler livet
Bale er på flere nivåer perfekt i rollen som Rick. Han spiller strålende. Ofte kun med kropps-språk. Det er også lett å tenke som Nicolai Berg Hansson i FilmMagasinet som sammenligner Bales rollefigur med Bales virkelige liv og hans åpenbare ambivalente forhold til stjernetilværelsen.

Natalie Portman, Cate Blanchett, Brian Dennehy og Antonio Banderas gjør gode og overbevisende biroller.

Flere fortellerstemmer - voiceovere
Filmen benytter også veldig mye voiceover. Mer enn noen annen film jeg har sett faktisk. Og det er ikke bare Ricks fortellestemme, men vi skifter på å høre de forskjellige personene. Også dette grepet er svært vellykket. Innholdet i voiceoverne er samkjørt med det visuelle og bidrar til en svært helhetlig film i all sin fragmenterthet. En dypt symbolfylt film med et mytologisk preg. 

 

VIP-rommet

Strålende svensk krim.

Advokat og forfatter Jens Lapidus´ krimroman er en sterk og god historie fra Stockholms knallharde underverden og advokatmiljø. For så vidt knallharde miljøer begge to – på hvert sitt vis. Den tidligere gangsteren Teddy og advokatfullmektigen Emelie jobber sammen med en kidnappingssak. «Offeret» er en ung investor med fornem bakgrunn.

Cash sin arvtaker
Lapidus jobber fortsatt som advokat (50 %) og med VIP-rommet starter han en ny serie, etter braksuksessen med Snabba cash bøkerne – Stockholm noir trilogien.

Lapidus lykkes med å sammensmelte form og innhold på en veldig overbevisende måte. Som en av personene i boken forteller: « [..] var top-notch i kveld – uslåelig.» Det samme kan man si om denne romanen.

Troverdig miljø og flotte dialoger
Miljøskildringene er troverdige og dialogene sitter som et skudd. Eller som et «skudd i natten» for å bruke genrens beskrivelser.

Litterære referanser
Lapidus er flink til å bruke intertekstuelle og kulturelle referanser – spesielt for å illustrere karakterenes tanker og språk.

Det er bare å glede seg til neste bok i serien, sthlm delete, som akkurat er kommet ut. Her følger vi de to motpolene Teddy og Emelie i en ny sak.

Les mer om Jens Lapidus

Up in the Air

En perle av en film med George Clooney.

Clooney spiller Ryan Bingham. Han er en  «konsulent» som blir leid inn for å si opp folk. Pga. nedgangstidene har «oppsigelsesbransjen» gode tider, og han reiser rundt i hele USA. Han er nesten aldri hjemme og har skapt seg et liv på reisefot.  Som han sier i filmen: «I fjor hadde jeg 320 reisedøgn og tilbrakte 45 kjedelige dager hjemme».

Kritikk av konsulentbransjen
Passende nok så holder han også motivasjonsforedrag om temaet bli kvitt bagasjen din. Dvs at som tynger deg – fra eiendeler til ektefelle/
kjæreste. Filmen har solide stikk til konsulentbransjen, dens krav til effektivitet og at mennesker er skjebner og ikke bare tall i et regneark. Kynismen blir ypperlig satt opp mot de mer sunne menneskelige verdiene familie og samhold.

Nesten meta
Filmen har også flere neste metaelementer. Det vil si å kommentere/
referere til seg selv. Et eksempel er rett før Ryan Bingham skal sjekke inn på en av flyreisene sine så henvender han seg til seerne og kommenterer det som skal skje: «effektiviteten gjør at jeg kan bli ønsket velkommen slik: Welcome back Mr. Bingham».  Servicebransjens overfladiskhet/
tomhet illustreres på denne måten glimrende gjennom hans refleksjoner angående hvorfor de husker navnet hans og gir han VIP behandling.

Romantisk element
Filmen har også et romantisk element. Underveis treffer Bingham en dame med samme type jobb og holdninger. «Think om me as you with a vagina», forklarer hun. Har han truffet den store kjærligheten i all overfladigheten?
 

"The Great Gatsby" - en historie for vår tid?

Dette innlegget ble skrevet i anledning av Norgespremieren til filmen The Great Gatsby, og ble publisert i Bladet Tromsø 28.05.2013.

Nylig hadde filmen The Great Gatsby Norgespremiere. Filmen er regissert av Baz Luhrmann, kjent bl.a. for sin innovative filmversjon av Romeo og Julie. Romanen The Great Gatsby ble utgitt i 1925 kun 4 år før det store børskrakket i USA. Kan en film basert på en over 90 år gammel roman si oss noe i dag?  Samfunnssituasjonen i 1920-årene er på mange måter lik dagens - preget av overfladisk-het og dyrking av kjendiser, penger og berømmelse. Historien kretser rundt den mystiske millionæren Jay Gatsby, og blir fortalt av hans venn Nick Carraway. Sentral i historien er også Daisy Buchanan som tidligere avviste Gatsby på grunn av at han ikke var rik nok. Historien er lagt til den amerikanske østkysten i 1920-årene - perioden som Fitzgerald selv betegnet som jazzens tidsalder. Dette var en periode det virkelig svingte av og moral, alkohol og penger var i fri flyt. Historien er en syntese av samfunnskritikk (overdådig sløsing), mysterium (hvem er Gatsby egentlig?) og romantiske elementer (ulykkelig og uoppnåelig kjærlighet). Historien presenterer baksiden av den amerikanske drømmen.

Gjenforteller gamle historier med ny stil
Romanen har blitt filmatisert før, mest kjente er nok 1974-versjonen hvor Robert Redford og Mia Farrow spilte hovedrollene. Også 2013 versjonen har høy kjendisfaktor, med superstjerner som Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan og Toby Maguire. Regissør Luhrmann er kjent for å gjenfortelle gamle historier med ny stil. Settingen i Romeo og Julie endret han til et moderne urbant «gjeng»miljø i film-versjonen. En tilsvarende modernisering gjør han også i Den store Gatsby. En av endringene er å blande jazz med hipp-hopp. I boken er jazzen et sentralt stemningsskapende element. I 1920-årene ble jazzen ansett som umoralsk, og i boken symboliserer den dekadansen som romanens forfatter, F. Scott Fitzgerald, ønsker å kritisere. Ifølge Luhrmann er jazz blitt for dagligdags, og måtte «sprites opp», resultatet ble en blanding av jazz, hipp-hopp og andre musikkstiler. «Soundtracket» består blant annet av låter signert Jay-Z, Lana Del Ray og Beyonce.

Høy kjendis faktor
Det er interessant at filmen har høy kjendisfaktor. Hvordan kritiserer man kjendishysteri og overforbruk når dette er så fremtredende i filmen, ikke bare via handlingen men også gjennom effekter? Ifølge BBC, så er kjolen rollefiguren Daisy Buchanan bruker, en Prada-kjole. I tillegg til så er flere av skuespillerne internasjonale superstjerner. Konklusjonen blir da at filmen kanskje i større grad enn boken presenterer en historie for vår tid.

Trailer 2013-versjonen
Trailer 1974-versjonen

F.Scott Fitzgerald
Les mer om F.Scott Fitzgerald

Har toalettet noe med design å gjøre?

Hva ser du foran toalettet hver dag? Nei, jeg tenker ikke på søl eller andre ulumskheter.

På toalettdørene står det enkle illustrasjoner som de fleste av oss ikke tenker særlig over. Det betyr ikke at de er uviktig. Tvert i mot.

Tegningene er som regel så enkle og utvetydige at vi ikke behøver å tenke engang. Det er fordi vi enkelt og raskt skal oppfatte hva og hvor ting er. Med minimal bruk av kognitive evner/hjernekapasitet skal vi forstå budskapet.

I stress- og krisesituasjoner er jo dette en stor fordel - vi finner raskt nærmeste utgang eller brannslukker. Hverdagsdesign er viktig for hverdagen vår.

Du finner illustrasjonene i fotgjengeroverganger, foran heiser, i trapper, på søppelbokser, i rulletrapper og mange mange andre steder.

                               

 

 

De brukes også på automatiske skyvedører. På dørene under er det brukt piler som viser flere ting. Først og fremst indikerer de at det er en dør. Dernest viser pilene at den er automatisk og i hvilken retning den åpnes - sikkerhetsaspektet. Illustrasjoner på glass-
flater forteller også folk at her er det glass - så slipper de å møte (glass-)veggen.

                                

Viste du at disse illustrasjonene har et navn? Slike forenklede tegninger/illustrasjoner kalles for piktogrammer. Mer abstrakte illustrasjoner kalles for ideogrammer.

Les mer om piktogrammer her

Interessant artikkel om bruk av piktogrammer innen kunst

Tips til litteratur angående hverdagsdesign:
The design of everyday things av Don Norman. Dette er en flott og innsiktsfull bok som alle som er interessert i (hverdags-)design bør lese.

Ishavskatedralen, Norges vakreste kirke, fylte 50 år i 2015

Ishavskatedralen er en fortelling om det menneskelige livsløp. Det er en fortelling som skrives med arkitektur, lys, medmenneskelighet og det medskapende rom. Kirken representerer kontinuiteten i den menneskelig tilværelse og menneskenes livshistorier. Den følger mennesket i gode og vonde dager, og kirkerommet omfavner den menneskelige eksistens fra musikk og sang til sjelesørging og trøst og fra spirituell opplysning til estetisk nytelse. Et slikt berøringspunkt er det vakre skinnet i ansiktene til to mennesker som gifter seg.  Det vakre. Det søkende. Det lengtende. 

Lyset skaper rommet

 "Og glassmaleriet skaper en opplevelse av rommet som lys."

Mens jeg sitter her på jubileumskonserten lurer jeg på hvordan jeg skal beskrive lyset i kirken og feste det til papiret. Så slår det meg at ordene, musikken og dens toner også er lys. Ja, lyset eksisterer altså i flere til-
stander og sjatteringer, ikke bare som fysisk lys. Men også åndelig lys.  En slags tankens form og troens form. Det er lett å tenke på "Jeg er verdens lys" ( Joh 8,12) .

Men jeg vil begynne med glassmosaikken. Else Marie Bukdahl skriver at 

      [l]yset kommer først og fremst fra Victor Sparres monumentale    
      glasmosaik, der fylder kirkens østveg (fig. 4). Hovedmotivet i dette 
      værk er Kristi gjenkomst. Det intense farvespil træder i mosaikken 
      kraftigere frem end figurene, idet det samler lyset og næsten får 
      vinduerne til at lyse. Dette kraftfulde lys fylder kirkerummet og 
      forvandler til et symbol på Guds allestedsnærværende kærlighed 
      til mennesket. Lyset fra lysstofrørerne i kirkerummet intensiverer 
      lysvældet og dets symbolske udtrykskraft.

Lyset, ordene og det ordløse
Tonene og ordene, de viktige ordene, enten det er prestens preken, poetens rim eller musikerens joik, så kan toner og ord fylle kirkerommet med lys. Lyset kan også skinne av det ordløse - den ordløse bønnen eller kunsten i kirken som berører våre sanser. Tidligere ordfører Jens Johan Hjort ser" [...] det vakre lyset mellom isblokkene." Altså kan vi snakke om kirken som et rom av lys, ikke bare i religiøs forstand, men også i en estetisk, emosjonell og fysisk forstand.  De forskjellige sidene av lyset fungerer som et transformativt kraftfelt som virker sammen.  Og skaper en nærhet mellom mennesker, Gud og kirke/arkitektur.

Medmenneskelig rom manifestert som arkitektur
Kirken er et medmenneskelig rom manifestert som arkitektur. En kroppsliggjøring av arkitekturen. Alle bygg, spesielt en kirke,  forutsetter folk. Det er i dette spenningsfeltet mellom  mennesker og bygg at kirken blir en kirke. Slik jeg tenker gjelder det også i møter mellom mennesker, møter mellom mennesker og arkitektur, og møter mellom mennesker og Gud.Dette mener også den franske filosofen Jean-Luc Marion, " [...] betrakteren er en medskaper i noe som utveksles mellom bildet og den som ser på bildet."  Når man går utenfra og inn i kirken skapes det et visuelt og emosjonelt stemningsskifte. Man går også fra å være betrakter til medskaper/deltaker. 

Interiørarkitekt Terje Hope som har jobbet mye med kirkebygg er også en som legger vekt på det som skjer i overgangen. At " [o]pplevelsen av et rom handler om helheten i selve rommet,  men også om bevegelsen fra man nærmer seg utenfra, via overgangen mellom rommet og utenverden, og til man står inne i selve rommet."

Arkitekturens og menneskenes gjensidige påvirkningskraft
Form og innhold går opp i en høyere enhet slik det gjerne gjør med stor arkitektur. I et parforhold er det (naturlig nok) to parter. Det er bygget, i dette tilfellet Ishavskatedralen, og menneskene. Og alle som bruker kirken er medskapende i parforholdet/relasjonen. Slik ser jeg på arkitektur. Og denne, la oss kalle den den medskapende innholdsdelen, er ofte hva du tar med deg. " [I]nnholdet skifter avhengig av hvem som betrakter det eller hvilken sinnsstemning betrakteren er i." Arkitekturens og menneskenes gjensidige påvirkningskraft. Vi former kirken og kirken former oss.  

Kirkebygget har et eget språk - vi mennesker kommuniserer via bygg
Vi tenker nok sjelden over hvordan bygg kommuniserer. Men det gjør de. Og det er vi som mennesker som kommuniserer med hverandre via bygg. Fascinerende. Det har jeg aldri tenkt over før. Kulturhistoriker Arne Lie Christensen skriver:

   Husenes funksjon er ikke - og har aldri vært - begrenset til å gi oss tak
   over hodet. Husene taler et språk, en nonverbal kommunikasjon.
   Menneskene kommuniserer med hverandre, og vi bruker ikke bare
   språk men tar også i bruk den materielle kulturen som uttrykksmiddel,
   blant annet klær og bygninger.

Dette sier også noe viktig om integrering mellom mennesker og bygg. Og hvor nær forbindelsen kan og bør være. 

 "Det vi ikke ser er der for å bli sett av andre"
Kirken er så forseggjort, detaljert og kompleks at det er vanskelig å få med seg alt. Kunstkritikker Trond Borgen sier det så vakkert i en annen sammenheng, men det passer godt på Ishavskatedralen også. "Det vi ikke ser er der for å bli sett av andre." Og jeg vil gjerne føye til ordet opplevd.  "Det vi ikke ser er der for å bli sett [og opplevd] av andre."

Overstiger tid og rom

I tillegg kan vi si at arkitektur overstiger (transcenderer) både tid og rom. Spesielt kirken og dens rom har flere lag i tid. Det som har har vært, det som er, og det som kommer til å bli. Med andre ord lager kirken en kontinuitet mellom fortid, nåtid og fremtid. Kontinuiteten overstiger det flyktige og repesenterer det bestandige og evigvarende. Biskop Olav Øygard skriver at "Tromsdalen kirke har vært et møtested mellom himmel og jord." Kirken får dermed et uendelighetsperspektiv og en forankring i troen og hos Gud.

Kirken kan også oppleves på en ikke-religiøs måte:  som et stille rom, et stemningsskapende- eller meditativt rom til stillhet og ettertanke, et estetisk vakkert bygg eller et konsertlokale. Kirken er kjent for sin gode akustikk. I 2014 var det 528 konserter, og i 2015 var det 547. Den 19. og 20. november kulminerte 50-års feiringen med den store jubileums-
konserten - Johan Sebastian Bach, messe i h-moll. Med inviterte musikkere blant annet fra Tyskland -  barokkorkesteret Akademie für Alte Musik Berlin. Det er ett av verdens ledende i sin genre. Noe vi også fikk oppleve under den flotte konserten. Den ble ledet av kantor og dirigent i Tromsøysund menighet Linde Mothes.

Åpent rom for ettertanke og kunst
I kirkerommet nærmest inngangen, også kalt "Det bakerste rom" holdes det hver 14. dag åpent arrangement for alle. Det er et sosialt møtested med rom for ettertanke, kafe, lystenning,  ord for dagen og kirkeroms-
vandring. Det holdes også kunstutstillinger. Akkurat nå er det en vakker utstilling av Hans Ragnar Mathisen. Alle bør få med seg denne. 

 

Det arkitektoniske

Kirken ble tegnet av arkitekt Jon Hovig (1920-1977).  Hovigs mesterverk har blitt et viktig signalbygg for Tromsø. Kirken er kjent langt utenfor norges landegrenser. Tidligere kirkeverge i Tromsø, Kristin Stang Meløe beskriver den slik: "Arkitekt Hovig skapte ikke bare en bygning, men noe mer: et ikon." Kirken har blitt et signalbygg for Tromsø, og "et viktig symbolbygg både for Tromsø og landet for øvrig." Ifølge  Kirker  i Troms besøker ca 90000 personer Ishavskatedralen pr år.

Tårer i  øynene - rørt av min preken?
Siden kirken ble ferdig i 1965 har det blitt gjort noen endringer. Glass-
mosaikken var ikke med i den opprinnelige planen, men ble montert i 1972.  Før glassmosaikken ble montert, skinte solen sterkt inn og enkelte prester trodde at tilhørernes tårer i øynene skyltes at de ble så rørt av deres preken.

Hvor begynner det og hvor slutter det?

Det sies at Hovig ble så skuffet over at glassmosaikken ble satt opp at han aldri besøkte kirken. Hovig hadde laget kirken for å være gjennom-
siktig, men vi får istedenfor nøye oss med gjennomsiktighet/åpenhet i menneskelig forstand heller enn arkitektonisk og visuelt.

Hovigs tegnet bygget slik "[a]t man kunne se igjennom kirken mot fjellet" og det "ga, ifølge arkitekten, en virkning også i rommet ved at man ikke visste hvor det begynte eller sluttet. Derimot oppdaget betrakteren rommet litt etter litt." 

Integrert i byrommet
Kirken er ikke bare spektakulær visuelt sett. Beliggenheten er integrert i byrommet.  Universitetet i Tromsøs arkitekturguide for nord norge sier det slik: "The Tromsø Bridge, Church and the mountain Tromsdalstinden all protrude like a unified composition in the landscape." Uterommet fremhever kirken som opphøyet samtidig som den er integrert i det omkringliggende offentlige rom. Og kirken er også en del av naturen og naturen en del av den. 

 

Naturen, snøflak og meningsbærende nærhet

I en takketale angående Ishavskatedralen sier Jon Hovigs datter: "Noen ganger tenker jeg at katedralen er bygget av snøflak og ikke betong. Den ser så ren ut der den står, så enkel og samtidig dypt subtil. Den bor i naturen som snøflakene gjør, og - som dem - har katedralen heller ikke sin like." Tidligere kirkeverge Kristin Stang Meløe uttrykker det slik:

 

Ishavskatedralen i vinterdrakt

Fra Tromsøya ser man hvordan kirken utgjør et dynamisk fellesskap med Tromsdalstind og landskapet omkring. Kommer man langs veien nordfra, kikker kirkens profil liksom nyskjerrig ut over sundet. Men kommer man gående opp til kirken og kommer på nært hold, er ikke lenger det  opphøyde og majestetiske iøyenfallende. Da forener tyngden i kirkedørene seg med lettheten i  glassflatene, mens korset som bærer kirkens trekantkonstruksjon bringer en inn i den kristne tros mysterier: kors og treenighet.

Som med nærhet mellom mennesker har du og jeg nok en tendens til å nærhet for gitt. Vi glemmer at den er der og vi glemmer at nærhet er meningsbærende i seg selv og kan bidra til et dypere innsiktsnivå i den menneskelige eksistens. Nærhetens myke stoff.

Symbolikk, estetikk og religion
Jens Johan Hjort skriver at "[d]en symbolske overføring er også vakker; under Ishavskatedralens overrettmerker befinner du deg på den trygge sti." Som Hjorts uttalelse  viser, så er det ikke noen motsetning mellom symbolikk og estetikk. Symbolikk kan være vakkert. Og som Harald Olsen utdyper i boken Hellige Hus behøver det heller ikke være noen motsetning mellom det vakre og religion. Gud kan ses på som "[..] all skjønnhets opphav" og skjønnhet kan ses på som " [..] en vei til erkjennelse av Gud."

Et fyrtårn å navigere etter

Kirken er viktig når man kommer fra havet - denne porten til ishavet. I jubileumsprogrammet skriver tidligere ordfører Hjort: 

        I så måte symboliserer Ishavskatedralen den perfekte videreføring
        av de opprinnelige sjøens landemerker, med sin umiskjennelige 
        likhet med de hvite trekantede overrettsjømerkene. Når spissene 
        faller under ett, er du midt i leia.

Kirken er altså et fyrtårn å navigere etter, ikke bare i maritim forstand, men også visuelt og åndelig. Det er en opplevelse å betrakte kirken utenifra, spesielt når fasaden er opplyst i andre farger enn den vanlige.

Kirkens utvendige belysning/ytre form

Kirkens utvendige belysning har også flere nivåer, og kirkens kon- 
struksjon bidrar til å speile og forsterke dens samhørighet med naturen, en natur og landsdel i stadig forandring.  Kunstviter Elin Haugdal skriver: "De lyse aluminiumsplatene som dekker betongskivene, reflekterer fargetoner i atmosfæren og gir bygningens ytre en overflatekarakter i stadig forandring."

Mest kjent er endringen til blå fasadefarge. Dette er for å markere diabetesdagen. Ifølge bladet Tromsø har denne endringen vært gjort i 7-8 år. Dette oppleves som noe spesielt. Og mange opplever det som estetisk vakkert. Antallet foto og publiseringer på sosiale medier snakker vel for seg selv.  Kirkens skifte av farge er ikke bare betydningsfullt estetisk sett, men reflekterer også at bygget nettopp er en kirke og illusterer dermed solidariteten og samfunnsansvaret og kirken som kulturbærer. Det fikk vi en sterk påminnelse om rett etter terroraksjonen i Paris i Frankrike. Da ble fasadefargen byttet til det franske flagget Tricolor.

     

Gud som arkitekt
Filosofen Derrida sammenlignet arkitektur og skriving.  "Just as texts are built, so buildings are written." Slik sett kan det være nærliggende å tenke på Gud som livets skribent og arkitekt. Slik skrives og bygges den menneskelige tilværelse og livsløp. 

Skillet mellom arkitektur og menneske viskes ut og veves sammen til ett. Uendelige nyanser av tilstedeværelse og berøringspunkter. Det altomfattende. Det skjønne. 

Les også mine tidligere blogginnlegg om: 

Storslått orgelkonsert i domkirken

Flott utstilling om hverdagsreligiøsitet

Nettsiden til Ishavskatedralen

Nettsiden til Tromsøysund menighet

Kilder/litteratur:

Jubileumsprogram, Tromsdalen kirke
Tankens Form, Trond Borgen
Kirker i Troms, bind 1, Ronny Trælvik og Lill-Karin Nyland
Vårt Land - Mer enn øyet kan se (intervju med Ståle Johannes Kristiansen)
Vit at jeg elsker deg, red. Hanne Hammer Stien
Takketale Jon Hovigs datter
Kunst og kultur nr 4 / 2009 Elin Haugdal - Et Sosialt monumunt
Kirke og kultur 3 /2005 - Else Marie Bukdahl
Universitetet i Tromsø - arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard
Hellige hus, red Pål Repstad og Elise Seip Tønnesen
Http://koro.no/aktuelt/grunnen-vare-fotter - intervju med kunstner Gunilla Klingberg
http://www.itromso.no/kultur/2015/12/22/Tromsøs-mest-aktive-kulturhus-11955360.ece
http://www.itromso.no/kultur/2015/11/18/Lover-festgudstjeneste-og-storslagen-orkesterkonsert-11822480.ece

http://www.itromso.no/nyhet/article10562539.ece
Programbeskrivelse - kulturnatt på MS Polstjerna: Å være Nord

The Fate of Place,  Edward Casey 
Interiørarkitektur, red. Ellen S. Klingenberg